"Nå er ikke jeg noe psykolog, men…" En kvalitativ studie av hva en som lærer kan gjøre for å hjelpe traumatiserte elever

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er å finne ut hva en som lærer kan gjøre for å hjelpe traumatiserte elever i skolehverdagen. For å svare på dette, har jeg gjennomført fem kvalitative intervjuer med lærere som har erfaring med å undervise og tilrettelegge for elever med traumer. Målet med intervjuene var å lære av de erfaringer som lærerne hadde gjort i prosessen med å legge til rett for en best mulig skoledag for den traumatiserte eleven. I analysen av intervjumaterialet har jeg brukt teori fra psykologien og kom frem til fire funn. I sum viser de fire funnene at en som lærer absolutt kan hjelpe og gjøre en forskjell for den traumatiserte eleven. Gjennom god kommunikasjon med både elev og foreldre vil en lette tilbakekomsten til skolen. Eleven kan selv også være med å styre hvordan tilbakekomsten skal være. Skolen bør på sin side være forberedt på å få elever med traumer på sin skole. Dette gjør de gjennom å lage planer for hva som skal gjøres om en elev blir traumatisert. På denne måten er arbeidsfordelingen mellom lærer og ledelse tydelig fra starten av, og det er enkelt for både lærer og ledelse å vite hva som skal gjøres. Når den traumatiserte eleven er tilbake på skolen, er det viktig å beholde den gode kommunikasjonen. Dette gjøres gjennom samtaler med eleven. I disse samtalene skal lærer og elev sammen finne ut hva det er eleven trenger for å få en best mulig skolehverdag. I tillegg skal en som lærer også bruke disse samtalene til å vise omsorg for den traumatiserte eleven. Dette handler om å la eleven uavbrutt snakke om sine vonde opplevelser og følelser. En bør som lærer ikke frykte å snakke med eleven om deres traume, om eleven ønsker dette. Videre er det en rekke tiltak en som lærer kan teste ut for å hjelpe den traumatisere eleven. Her viser mine intervjuer at det er noe forskjell mellom tiltakene på barneskolen og ungdomsskolen. Dette handler i hovedsak om hvor mye tilrettelegging det er, og hvor åpenlyst tilretteleggingen er ovenfor klassen. Uavhengig av dette bør den traumatiserte eleven selv være med på prosessen med å utarbeide tiltak som skal prøves ut. Eksempler på tiltak kan være plassering i klasserommet, senere skolestart, alternative vurderingsformer eller endret undervisningsmetode.

The purpose of this study is to find out what you, as at teacher, can do to help traumatized pupils in their school day. To answer this, I have carried out five qualitative interviews with teachers that have experience with teaching and helping pupils with trauma. The goal of these interviews was to learn from the teachers’ experiences from the process of facilitating the traumatized pupil. In my analysis, I have used theory from psychology to obtain at four discoveries. The four findings will in total show that you, as a teacher, most definitely can make a difference for the traumatized pupil. Through clear communication, with both the pupil and their parents, it is possible to ease the return to school for the traumatized pupil. In addition, the pupil should have the opportunity to affect and control how the return to the school should be. The school should on their side always be ready to receive traumatized pupils, and they do so by having effective action-plans ready for when a traumatized pupil arrives. As a result, both teachers and the administration will know what their responsibilities are, and how the situation should be handled. When the traumatized pupil has returned to school, it is important to maintain the clear communication with the pupil. This is done through conversations with the pupil. During these conversations, the teacher and pupil will together get the core of what the pupil needs to have the best possible school day. In addition, the teacher should use these conversations to take care of the pupil, by letting the pupil uninterruptedly talk about their experiences and feelings. As a teacher, one should not be afraid to talk about the pupil’s trauma, if the pupil wishes to do so. Further on, there is several things you as a teacher can do to assist the traumatized pupil. My interviews reveal that there are differences between primary school and secondary school, in terms of how the teachers support the traumatized pupil. The differences are mainly about how much assistance the pupils receive, and how visible the help is to the rest of the class. Nevertheless, the pupil should be part of the process of deciding what kind of support and adaptations the pupil need to have the best school day possible. Examples of assistance can be positioning the pupil differently in the classroom, propose later start of the school day, alternative testing, as well as different teaching methods.