Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEri, Thomas
dc.contributor.authorHalvorsrud-Munoz, Merete
dc.date.accessioned2020-10-30T10:06:40Z
dc.date.available2020-10-30T10:06:40Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9156
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractDenne studien handler om lokale skoleutviklingsprosesser i tilknytning til implementering av en ny læreplan, fagfornyelsen 2020. Det politiske målet med implementering av en ny læreplan i skolen, er at de nye reformideene læreplanen formidler skal materialisere seg i nye praksiser i skolen. Implementeringsprosessen på lokalt nivå kan ha mye å si for hvorvidt reformens ideer får den tilsiktede virkningen, men til tross for at vi vet hvor stor betydning denne prosessen kan ha, er den lite forsket på i norsk sammenheng. Hvordan skoler jobber for å skape en felles forståelse for sentrale begreper i en ny læreplan, og hvordan begrepene skal forankres i profesjonsfellesskapet og i undervisningspraksis, er en viktig del av studien. Hvordan fagfornyelsens bærende ideer om kritisk tenking og dybdelæring forstås er beskrevet ut fra intervjuer med rektorer og lærere, og gjort rede for og diskutert i lys av ulike teoretiske og faglige perspektiver. Problemstillingene i denne studien er: Hovedproblemstilling: Hvordan kan skolen arbeide for å utvikle og forankre kritisk tenkning og dybdelæring i profesjonsfellesskapet og i skolens undervisningspraksis? Underproblemstilling: Hvordan forstår skoleledere og lærere begrepene 'kritisk tenkning' og 'dybdelæring' og hva sier de om hvilke faktorer som fremmer eller hindrer utvikling av ‘kritisk tenkning’ og ‘dybdelæring’ i profesjonsfellesskapet og i skolens undervisningspraksis? Studien er kvalitativ og metoden jeg har brukt er semistrukturerte forskningsintervjuer. Hovedstyrken til kvalitative intervjustudier er mulighetene de gir for å studere fenomener slik de oppleves og erfares fra aktørenes ståsted. Datamaterialet i studien består av ni intervjuer med tre rektorer og seks lærere. Resultatene fra disse intervjuene peker mot fire hovedfunn. Det første handler om hvor viktig langsiktighet, få satsingsområder og avsatt tid er for å lykkes med de lokale utviklingsprosessene. Det andre handler om viktigheten av ledernes ledelse av utviklingsprosesser med vekt på inkludering og bred deltakelse. Det tredje funnet handler om hvordan lokal meningsskaping er en forutsetning for forankring i profesjonsfellesskapet. Det fjerde og siste funnet peker mot at intervjupersonenes kunnskaper om dybdelæring og kritisk tenkning er noe uklare sett i lys av fagfornyelsens idealer og visjoner.en
dc.description.abstractThis is a study on local school development processes in connection with the implementation of a new national curriculum, “Fagfornyelsen 2020” (“School subject renewal 2020”). The political aim of the implementation of a new national curriculum in schools is that the new reform ideas that the curriculum contains will lead to new practices. The local implementation process will significantly impact the degree to which the ideas in the reform have the intended effect. However, even though we know how crucial this process will be, there is little research on such processes in the Norwegian context. How schools work to create a common understanding of central concepts in the new national curriculum, and how these concepts are embedded in the professional community and in teaching practices, is an important part of this study. How the principal ideas in this reform – critical thinking and deep learning – are interpreted is described through interviews with headmasters and teachers and explained and discussed in light of different theoretical and professional perspectives. The thesis for this study is the following: Main thesis statement: How can schools work to develop and implement critical thinking and deep learning in the professional teacher community and their teaching practices? This main question is broken down into these specific questions: How do school managers and teachers understand the terms “critical thinking” and “deep learning”, and what do they say about factors that stimulate and factors that impede the development of “critical thinking” and “deep learning” in the professional community and teaching practices in schools? This is a qualitative study, and I have used semi-structured research interviews. The most important strength of this approach is the opportunity to study phenomena as they are experienced from the actors’ points of view. The data in the study stem from nine interviews with three headmasters and six teachers. The results from these interviews point to four main findings. The first concerns the importance of long-term planning, focus on a few main areas and allocation of time to the success of the local development processes. The second concerns the importance of the headmasters’ management of the development processes and the significance of inclusion and broad participation. The third finding is that local sense making is a precondition for acceptance and incorporation of the ideas in the professional community. The fourth and last finding suggest that the informants’ knowledge of deep learning and critical thinking is somewhat unclear in light of the ideals and visions of the new national curriculum. The theoretical framework of this study is mainly cultural-historical activity theory. Activity systems analysis, which is a branch of this theory, is suited to analyzing and discussing development in the intersection between reform implementation and local school development processes. The results from this study point towards further research, and in conclusion I recommend some paths ahead for schools to succeed in the local pre implementation processes of the new national curriculum.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectKritisk tenkningen
dc.subjectDybdelæringen
dc.subjectAktivitetsteorieren
dc.subjectSkolereformeren
dc.subjectImplementeringeren
dc.subjectFagfornyelseren
dc.subjectLokal skoleutviklingen
dc.subjectSystemiske motsetningeren
dc.title«Hvor går vi nå?» En intervjustudie av rektorer og lærere om utviklingsprosesser knyttet til kritisk tenking og dybdelæring i overordnet del av læreplanverket Fagfornyelsen 2020.en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel