Hvordan undervise i historiefaget? Ligger svaret «i luften», eller kreves en tydelig læreplan?

Abstract

Høsten 2020 trer den nye læreplanen Fagfornyelsen i kraft i den norske skolen. Hvordan opplever samfunnsfagslærere spenningsforholdet mellom kompetansemål og faginnhold i Fagfornyelsen (LK20)? Dette forskingsprosjektet har undersøkt hvordan historielærere forstår Fagfornyelsen og hvilke konsekvenser den kan ha for deres historieundervisning. For å finne svar på dette ble det gjennomført semi-strukturerte forskningsintervjuer med fem deltakere som alle underviser i historiefaget i ungdomsskolen. Målet med intervjuene var å få et innblikk i den enkelte lærers undervisningspraksis og undersøke hvilke tanker de hadde om Fagfornyelsen og hvordan de tror den vil påvirke undervisningen. Samtlige deltakere er positive til Fagfornyelsen, men flere av dem ser også utfordringer. Noen av disse utfordringene er også beskrevet av historiedidaktikere. Gjennom drøfting av synspunkter fra både forskningsdeltakerne og didaktikerne i teoridelen, belyses flere utfordringer, men også gode sider ved Fagfornyelsen. Oppgaven har fokusert på tre forskningsspørsmål for å lettere kunne besvare problemstillingen og komme i dybden av tematikken. Det første beskriver tolkningen av Fagfornyelsen og hvilke konsekvenser som kan komme som følge av få kompetansemål. Det vil finnes både fordeler og ulemper med få kompetansemål. Det blir aktuelt å sette Fagfornyelsen opp mot L97 som er en læreplan med mange, svært konkrete fagmål. En mellomløsning vil kanskje være den aller beste løsningen i fremtiden. Det andre beskriver lærebokens rolle som virkemiddel i historieundervisningen. Som en konsekvens av at fagfornyelsen mulig er noe for åpen, kan praksisen bli at lærere lar læreboken styre undervisningen fremfor å støtte seg på læreplanen. Dette ser likevel ikke ut til å være så problematisk i praksis som man kunne anta, fordi læreboken kan ha en plass i historieundervisningen uavhengig av kvalitet og læreplan. Det tredje stiller spørsmål rundt hvor avgjørende det er at læreren har et tydelig formål med sin historieundervisning. Flere teoretikere holder frem at den beste historieundervisningen gjøres i de tilfellene der læreren har et klart formål med undervisningen, og dette vil være viktig både når læreplanen er åpen og detaljert.

In the autumn of 2020, the new curriculum “Fagfornyelsen” will take effect in the Norwegian school. How do social science teachers experience the tension between competence aims and content in “Fagfornyelsen” (LK20)? This research project has investigated how history teachers understand “Fagfornyelsen” and the possible consequences in their teaching of history. To find answers to this, semi-structured research interviews were conducted with five participants, all of whom teach history in secondary school. The aim of the interviews was to gain insight into the individual teacher's teaching practice and to examine what thoughts they had about “Fagfornyelsen” and how they think it will affect teaching. All participants are positive about “Fagfornyelsen”, but several of them also see challenges. Some of these challenges are also described by history educators in higher education. Through discussion of the views of both the research participants and the didactics in the theory part, several challenges are highlighted, but also good aspects of “Fagfornyelsen”. The thesis has focused on three research questions in order to more easily answer the main thesis question and dig deeper into the topic. The first describes the interpretation of “Fagfornyelsen” and the consequences that may arise as a result of few competence aims. There will be both advantages and disadvantages with few competence aims. It becomes relevant to compare “Fagfornyelsen” against “L-97”, which is a curriculum with many, very specific academic objectives. An intermediate solution may be the best solution in the future. The second describes the textbook's role as a tool in history teaching. As a consequence of the fact that “Fagfornyelsen” may be a bit too open, the practice may become that teachers let the textbook guide their teaching rather than looking to the curriculum. However, this does not seem to be as problematic in practice as one might assume, because the textbook can have a place in history teaching regardless of quality and curriculum. The third question regards how crucial it is that the teacher has a clear purpose for history teaching. Several theorists argue that the best history teaching is done in cases where the teacher has a clear purpose for the teaching, and this will be important both when the curriculum is open and detailed.