| dc.description.abstract | Formålet med studien var å utforske følgende problemstilling: Hvordan kan arbeid med temaet forfalskede nyheter og kildekritikk bidra til å fremme kritisk tenkning og dannelse hos elevene, samt hjelpe dem til å oppnå en kritisk medie- og informasjonsforståelse?
Oppgavens teoretiske rammeverk presenterer hvordan kritisk tenkning kan fremmes gjennom samfunnsfagundervisningen. Jeg sammenligner Wolfgang Klafkis kritisk-konstruktive didaktikk med Matthew Lipmans tilnærming til kritisk tenkning, og fokuserer på hvordan digitale ferdigheter og kildekritikk ikke kan forstås som rene instrumentelle ferdigheter, men bør knyttes til et spesifikt faginnhold. Ved å knytte undervisningsinnholdet til tidstypiske nøkkelproblemer, kan samfunnsfaglærere legge til rette for danning forstått som selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet.
Tidstypiske nøkkelproblemer dreier seg om utfordringer og problemer i samtiden, og knytter seg i dette tilfellet til det postfaktuelle samfunnet og utfordringene som oppstår her. I oppgaven redegjør jeg for disse utfordringene, spesielt rettet mot forfalskede nyheter og desinformasjon, og hvordan dette kan stå i fare for å true noen av kjernefunksjonene i demokratiet. Jeg knytter dette til digitaliseringen og hvordan nye digitale plattformer stiller andre krav til hvordan vi navigerer på nett. Med økt tilgang på kilder og kildemateriale må vi være kritiske i vurdering og utvalg. I lys av dette argumenterer jeg for at vi må hjelpe elevene til å oppnå en kritisk medie- og informasjonsforståelse, slik at de er rustet til å takle de utfordringene vi møter i det postfaktuelle samfunnet.
Gjennom aksjonsforskningsstudien har jeg sammen med tre lærere på sjuende trinn utformet et undervisningsopplegg med fokus på forfalskede nyheter og kildekritikk. Gjennom studien kommer det frem at elevene engasjeres av aktuelle temaer i samfunnsfagundervisningen, og at dette kan legge til rette for danning. Samtidig er det tydelig at det er behov for mer fokus på kildekritikk og kritisk tenkning i samfunnsfag. Lærerne uttrykker at kritisk tenkning for dem dreier seg om «den spørrende holdningen» og hevder elevene trenger en grunnleggende forståelse for å møte de utfordringene som er aktuelle i samtiden. I lys av dette argumenterer jeg for hvordan vi bør fokusere på en kritisk medie- og informasjonsforståelse, der kildekritikk og digitale ferdigheter forstås som noe mer enn instrumentell ferdighetsopplæring, og knyttes til et samfunnskritisk perspektiv. | en |
