Identitet og mestringsforventning hos IOP elever i matematikk

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan IOP elever i matematikk uttrykker identitet, mestringsforventning og interesse for faget. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kan fortellinger til elever med IOP si noe om deres identitet, mestring og interesse for matematikk? Og hvordan er sammenhengen mellom elevenes fortellinger og elevenes deltakelse i matematikkfaget? For å finne ut av hvilke fortellinger elevene har, ble det utført et personlig intervju med hver av informantene. Videre har jeg benyttet meg av observasjon, for å kunne undersøke hvordan sammenhengen er mellom fortellingene og deltakelse i faget. Oppgavens data er basert på to elever fra en ungdomsskole som får spesialundervisning i matematikk: Herman og David. Min studie har vist at IOP elevenes identitet i matematikk er situasjonsbetinget, og de viser en langt større interesse for å lære matematikk i spesialundervisningen enn i den ordinære undervisningen. Den mest sentrale faktoren med tanke på dette er deres mulighet til å delta i matematikkdiskursen. Elevene viste en rekke tegn til lav mestringsforventning i ordinær undervisning, der de ble til stor grad ekskludert i diskursen. Her viste de ingen tegn til høy mestringsforventning. I spesialundervisningen viste elevene enkelte kjennetegn til høy mestringsforventning, og kjennetegn til lav mestringsforventning var mindre fremtredende. Spesialundervisningen er i hovedsak instrumentell, der fokuset ligger på å huske regler. På denne måten får elevene enkle mestringsopplevelser ved at de får rett svar. Dette vil trolig ikke være gunstig på sikt. Begge elevene opplever faget som fragmentert, og gjennom instrumentell undervisning vil ikke dette bidra til å kunne se sammenhenger i faget. Spesialundervisningsdiskrusen bærer preg av å være støttende, hvor frykten for å gjøre feil er minimert. Elevene samarbeider mye i spesialundervisningen, og på denne måten er mulighetene for relasjonell forståelse lagt, noe informantene etterlyser. Elevene møter skolen gjennom sin primærdiskurs, men viser antydninger til å kunne prioritere elevrollen. Ingen av elevene så på seg selv som særlig flinke i faget, og de hadde delte meninger om det var mulig å forbedre kunnskapene. En var optimistisk, og så på kunnskap som noe som kan forbedres, mens den andre mente dette ikke var mulig.

The purpose of this study is to examine how students with individual subject curriculum in mathematics express their identity, self-efficacy and interest in the subject. The research question is: «How can stories told by students with individual subject curriculum give us insight in how their identity, mastery and interest is in mathematics? And what is the connection between the students’ stories and the students’ participation in the mathematics subject?» In order to figure out what kind of stories these students have, there were done a personal interview with each of the informants. Furthermore, I have used observation, in order to examine the connection between the stories and their participation. This study is based on two students from a secondary school that recieves special education in mathematics: Herman and David. My study has shown that the identity of students with individual subject curriculum, in regards of mathematics, is situational, and they show a far greater interest in learning mathematics in their special education class compared to the regular class. The most deciding factor when it comes to this seems to be their oppertunity to participate in the mathematics discourse. The students showed numerous signs of low self-efficacy in the ordinary class, where they were excluded most of the time. Here they showed no signs of high self-efficacy. In the special education class they showed some signs of high self-efficacy, and evidence of low self-efficacy was less prominent. The special education class was mainly instrumental, where the focus was on remembering rules. In this way they are getting easy mastery experiences by getting the correct answer. This will not be beneficial in the long run. Both of the students view mathematics as fragmented, and through instrumental teaching this will not contribute towards seeing connections within the subject. The special education discourse is supportive, where the fear of making mistakes are minimized. The students are working together alot, and with that the possibilites for relational understanding are made, something the informants calls for. The students engaged the school through their primary discourse, but they showed intimations that they could prioritize their role as student. None of the students viewed themselves as particulary good in the subject. One beliveved he could improve, the other didn’t.