Identitet og mestringsforventning hos høyt-presterende og lavt-presterende elever i matematikkfaget

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan ´høyt-presterende´ og ´lavt-presterende´ elever uttrykker identitet og grad av mestringsforventning i matematikkfaget. Dette vil være med på å gi en bredere forståelse for hvordan disse elevgruppene opplever matematikkfaget. Oppgavens problemstilling er:

«Hvilke diskursive identitetstrekk er mest fremtredende hos høyt-presterende og lavt-presterende elever i matematikkfaget på ungdomstrinnet, og hvilke forskjeller ser vi i disse elevenes mestringsforventning?»

For å besvare oppgavens problemstilling var det hensiktsmessig å ta i bruk metodene deltakende observasjon og intervju. Det ble utført to observasjoner på to ulike skoler. På hver skole var det en observasjon med fire høyt-presterende elever og en observasjon med fire lavt-presterende elever. Basert på disse observasjonene ble det plukket ut en høyt-presterende og en lavt-presterende elev fra hver skole. Til sammen ble det plukket ut fire elever: Anna, Tom, Oda og David.

Min studie har vist flere forskjeller mellom de to elevgruppene når det gjelder identitet og mestringsforventning. Studien viste at de høyt-presterende elevene hadde en bevissthet rundt hva det innebar å spille elevrollen. Selv om de i noen grad ble trukket mot sin a-identitet, visste de at elevrollen innebar å måtte sette egne følelser og velbehag «på vent». Deres skolehverdag var preget av læring og deltakelse i den matematiske diskurs. Disse elevene evnet å reflektere godt rundt egen læringsdiskurs og andre fagdiskurser. Begge informantene i gruppen høyt-presterende elever viste seg å ha høye mestringsforventninger.

Studien viste videre at de svakt-presterende elevene hadde en svakt markert elevrolle, hvor de oppfattet elevrollen som å være tilstede på skolen, og å «ha det gøy». Disse elevene hadde en sterkt markert a-identitet. Da disse elevene uttalte seg om matematikkdiskursen og egen læringsdiskurs, var de lite detaljerte og reflekterte. De evnet ikke å gå i dybden på de ulike sekundærdiskursene, og ble stående som ikke-deltakere av læringsfellesskapet. Disse elevene benyttet seg hovedsakelig av primærdiskursen i sine utsagn. Begge de lavt-presterende elevene viste seg å ha lave mestringsforventninger.

The purpose of this study is to examine how ‘high-performing´ and ´low-performing´ pupils´ express identity and self-efficacy in mathematics. This will contribute to a broader understanding of how these pupils experience the subject of mathematics. The research question addresses is: «Which discursive identity traits are most prominent in high-performing and lowperforming pupils in the subject of mathematics in secondary school, and which differences do we see in these pupils´ self-efficacy?» To best answer the research question, the methods used are participating observation and interview. Two observations were made at two different schools. At each school there was one observation with four high-performing pupils and one observation with four lowperforming pupils. Based on these observations, one high-performing and one low-performing pupil were selected for interviews from each school. In total, four students were interviewed: Anna, Tom, Oda and David. My study has shown several differences between the two groups of pupils in terms of identity and self-efficacy. The study showed that the high-performing pupils had an awareness of what it meant to play the role of a pupil. Although drawn to their a-identity to some extent, they knew that the role of a pupil meant having to put their own feelings and well-being «on hold». Their day of school was characterized by learning and participation in the mathematical discourse. These pupils were able to reflect well on their own learning discourse and other academic discourses. Both informants in the group of high-performing pupils were found to have high level of self-efficacy. Further, the study showed that the low-performing pupils had a weakly marked role as a pupil, where they perceived this role as being present at school, and «having fun». These pupils had a strong a-identity. When these pupils commented upon their own learning discourse, they were less detailed and reflected. They were unable to delve into the various secondary discourses and remained as non-participants of the learning community. These pupils´ statements were mainly mediated by their primary discourse. Both the low-performing pupils were found to have low level of self-efficacy.