Folkehelse og livsmeistring i musikkfaget: Ei kvalitativ undersøking om kva betyding musikk og musikkfaget kan ha for ungdomsskuleelevar i arbeid med det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring

Abstract

Denne masteroppgåva er tilknytt masterutdanninga i skuleretta utdanningsvitskap med fordjuping i musikk og musikkdidaktikk, ved OsloMet – storbyuniversitet. Hausten 2020 implementerast læreplanen etter fagfornyinga, og dette høve har eg søkt svar på problemstillinga: «Kva betyding kan musikk og musikkfaget ha for ungdomsskuleelevar i arbeid med temaet folkehelse og livsmeistring?». Formålet med forskinga er å undersøke korleis ein kan legge til rette for det nye tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring i musikkfaget, og kva kompetanse elevane kan tileigne seg her som vil ha betyding for dei i det å meistre sjølve livet.

Undersøkinga baserer seg på kvalitativ forsking, der eg har gjennomført tre fokusgruppeintervju, derav til saman ni 10. klasse-elevar har delteke. Dette er elevar som går på ulike skular, i ulike delar av landet, med ulik bakgrunn, erfaring og forhold til musikk. I forskinga har prestasjonspress og stress stått sentralt, og elevane har delt erfaringar om korleis dei opplever at dette påverkar kvardagen og helsa deira. I tillegg har dei reflektert rundt korleis musikken kan fungere som ein ressurs i møte med negativt stress, og kva dei tenker musikkfaget bør fokusere på for å lære elevar å forstå og handtere eigne og andre sine følelsar.

Med bakgrunn i intervjua har eg funne at prestasjonspress og stress er noko mange ungdommar har problem med å handtere. Det er også viktig for ungdommar å vedlikehalde fasaden, og det å ikkje kunne vise sårbarheit er noko som gjer handteringa av prestasjonspress og stress enda meir krevjande. Eit interessant funn i studien er at dei fleste av informantane har eit bevisst forhold til bruk av musikk, og brukar den til å regulere, forstå og handtere eigne tankar og følelsar. Behovet for eit tema som folkehelse og livsmeistring er stort, og om ein klarar å ta tak i det på rett måte, meiner informantane at temaet kan vere verdifullt for elevar i grunnskulen. Dei uttrykker likevel skepsis til arbeid med temaet i musikkfaget av hovudsakleg tre grunnar: 1) det er utfordrande å få elevar til å opne seg; 2) læraren har ikkje tilstrekkeleg kompetanse; og 3) musikkopplevinga ein har heime blir ikkje den same i skulen. Samanfatta kan ein seie at musikk allereie er ein ressurs for ungdommar, og at skulen i større grad må legge til rette for det å oppleve musikk i musikklasserommet.

This master's thesis is associated with the master's program in scholarly educational science, with a major in music and music didactics at the Oslo Metropolitan University. Currently, the Norwegian school is undergoing the transition to a new curriculum. Therefore, I have sought answers to the question: «What significance can music and the music subject have for pupils in secondary school working on the theme of public health and life management?». The purpose of the research is to investigate how to facilitate the new interdisciplinary theme of public health and life management in the music subject, and what competence the pupils should acquire here that will have an impact on them in coping with their own lives.

The research is based on qualitative research in which I have conducted three focus group interviews with a total of nine 10th grade pupils as participants. The pupils attend different schools in different parts of the country. Furthermore, they have a different background experience and relationship to music. Performance pressure and stress have been central in the research, and the students have shared how they experience that this affect their state of mind and health. Additionally, they have shared their thoughts on how music can act as a resource in the face of negative stress, and what they think the music subject should focus on to teach the pupils to understand and deal with their emotions.

The results of this study shows that performance pressure and stress are difficulties quite a few young people are dealing with. Furthermore, it appears that it is important for young people to maintain a facade. Not being able to show vulnerability is something that makes dealing with performance pressure and stress even more demanding. An interesting finding in the study is that most of the informants are conscious about their own use of music, and that they use it to regulate, understand and grip their own thoughts and emotions. The need to address issues such as public health and life management in schools is urgent. The informants believe that if it is done correctly it could be valuable for pupils in school. However, they express scepticism about working on this matter in the music classroom for three main reasons: 1) it is challenging for pupils to open up about their situation; 2) the teacher does not have sufficient competence; and 3) the music experience at school is not the same as it is at home. In conclusion, it can be said that music alone is a resource for young people, and that schools must to a greater extent facilitate the experience of music in the music classroom.