Relevansen av internasjonal rekruttering for arbeidsvilkår i forskning og høyere utdanning

Abstract

Internasjonalisering og globalisering har bidratt til betydelige endringer i rekrutteringen til forskning og høyere utdanning i Norge. Rundt en fjerdedel av forskere og vitenskapelig ansatte har i dag utenlandsk bakgrunn. Internasjonal rekruttering har lenge vært et viktig forskningspolitisk virkemiddel for å heve kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning. Norge er en liten forskningsnasjon og internasjonal rekruttering blir sett som nødvendig for å hevde seg i den antatt tiltagende globale konkurransen om «de beste hodene» (Gornitzka & Langfeldt, 2009). I de seinere år har ideen om mangfold også vært en sentral politisk begrunnelse for internasjonal rekruttering. I den offentlige debatten påpekes det at rekruttering av utenlandske forskere også bidrar til en utvikling bort fra en intern rekrutteringspraksis til mer kognitivt mangfold (Langford et al., 2019). Menutviklingenerogsåmøttmedskepsis.GjennomdebatteriMorgenbladetblantannet (https://morgenbladet.no/ideer/2016/10/kjaere-morgenbladet) blir det hevdet at internasjonal rekruttering vil svekke universiteters og høgskolers kapasitet til å formidle norske forhold på norsk språk. Utenlandske ansatte har gjerne en mer konkurranseorientert arbeidsstil, med lange arbeidsdager og lange publikasjonslister. Dette utfordrer den norske arbeidskulturen der det, også i forskning og akademia, er legitimt å dyrke familieliv, fritid og ha kortere arbeidstid (Forskerforum, 2019).