Digital modenhet i barneskolen? En kvantitativ spørreundersøkelse om skolens digitale modenhet, med fokus på infrastruktur, utstyr, kompetanse, ledelse, planer, skolekultur og IKT-visjon

Abstract

Denne masteroppgaven har fokus på digital modenhet i skolen, og oppgavens utgangspunkt er problemstillingen: Hvordan tilrettelegges det for digital modenhet i barneskolen? Gjennom belysning av følgende temaer: infrastruktur og utstyr, lærernes digitale kompetanse, ledelse og planer samt skolekultur og IKT-visjon, undersøker jeg barneskolers digitale tilstand. Oppgaven fokuserer også på skolestørrelse og skolers beliggenhet, sett i lys av digital modenhet. Utviklingen har vært omfattende, fra lærerne tok i bruk datamaskiner i undervisningen på 1980-tallet, til i dag. Planer og forskrifter om implementering, strategier og tiltak har blitt lansert og iverksatt, for å integrere IKT i skolen. Da digitale ferdigheter ble definert som en av fem basisferdigheter i Kunnskapsløftet, medførte dette et ansvar for bruk av digitale verktøy i skolen. For å studere hvordan barneskolene tilrettelegger for digital modenhet, valgte jeg å bruke kvantitativ forskning, gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. Det er i hovedsak IKT-ansvarlig som har svart på undersøkelsen, men skoleledere har også deltatt. Surveyen ble gjennomført på 62 barneskoler. Funn fra studien indikerer at skolenes digitale forhold hovedsakelig er bra. Det er riktignok variasjoner, noe PC- og nettbrett-tettheten vitner om. Det er skoler som har en tetthet på 1:1, til skoler der det er over 9 elever per PC eller nettbrett. Samtlige skoler i undersøkelsen har digitale tavler eller skjermer, men det er ikke alle skolene som har en i hvert klasserom. Analyse av dataene viser at den største utfordringen er i forhold til rutiner rundt lærernes digitale kompetanseheving. Skolene tilbyr i liten grad ekstern opplæring eller videre- og etterutdanning. For det meste foregår kompetanseutviklingen gjennom prøving og feiling samt via erfaringsutveksling mellom lærerne. Hvis det gis opplæring, er det stort sett IKT-ansvarlig som gjennomfører den. Hyppigheten på opplæringen varierer mellom skolene, fra ukentlig til noen ganger i året. Noen skoler har ikke rutiner for kompetanseutvikling, selv om flertallet i undersøkelsen svarer at det finnes planer for digital opplæring. Videre kan man forske på lærerens og lærerstudentens profesjonsfaglige digitale kompetanse, på skoler som har 1:1-tilgang fra skolestart og skolers utviklingsforløp med bruk av digitale medier.

This master thesis focuses on digital maturity in schools, and the research question is How to arrange for digital maturity in primary schools? By highlighting the following aims: infrastructure and equipment, teachers’ digital literacy, leadership and plans, as well as school culture and ICT-vision, I intend to gain a greater understanding of the digital state of primary schools. In view of digital maturity, I focus on the size and location of schools. The technological development has been rapid, from the early 1980s when teachers began using technology, to present day. The government has since worked to complete strategies and framework to further implement ICT in schools. When digital literacy was established as one of the five fundamental teachings in Kunnskapsløftet, it was required of schools and their educators to use digital tools. To find out in what way schools arrange for digital maturity, I used a quantitative approach by a web-based survey. 62 primary schools participated in the survey. Even though it was supposed to be answered mainly by the school’s head of ICT, there were also school administrators among the responders. Findings from the survey indicates that the digital state of schools are mainly satisfactory, though there are variations. Particularly when it comes to the density of computers and tablets. Some schools have a ratio of 1:1, whereas others have as much as 9 students for each device. All participating schools have smartboards, but not necessarily in every classroom. The survey reveals that the biggest challenge is teachers’ digital literacy. The schools offer little to none external or further education, mainly by the school’s head of ICT. Mostly training happens by trial and error and by knowledge exchange. If a training to achieve competence takes place, some schools implement it weekly, others a couple of times during the year. There are also schools with no routines, even though plans for digital literacy exists. Further studies could include research on teachers’ and student teachers’ digital literacy, schools with a ratio of 1:1 computers and tablets density, and schools’ progression of development by using digital devices.