• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Faculty of Education and International Studies
  • LUI - Master Theses
  • LUI - Master i Digital læringsdesign
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Faculty of Education and International Studies
  • LUI - Master Theses
  • LUI - Master i Digital læringsdesign
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Digital modenhet i barneskolen? En kvantitativ spørreundersøkelse om skolens digitale modenhet, med fokus på infrastruktur, utstyr, kompetanse, ledelse, planer, skolekultur og IKT-visjon

Olsen, Jeanette Foyn; Engen, Bård
Master thesis
Published version
Thumbnail
Åpne
303_30619067_1.pdf (2.065Mb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/8755
Utgivelsesdato
2018
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • LUI - Master i Digital læringsdesign [48]
Sammendrag
Denne masteroppgaven har fokus på digital modenhet i skolen, og oppgavens utgangspunkt er

problemstillingen: Hvordan tilrettelegges det for digital modenhet i barneskolen? Gjennom belysning av

følgende temaer: infrastruktur og utstyr, lærernes digitale kompetanse, ledelse og planer samt skolekultur

og IKT-visjon, undersøker jeg barneskolers digitale tilstand. Oppgaven fokuserer også på skolestørrelse

og skolers beliggenhet, sett i lys av digital modenhet.

Utviklingen har vært omfattende, fra lærerne tok i bruk datamaskiner i undervisningen på 1980-tallet, til i

dag. Planer og forskrifter om implementering, strategier og tiltak har blitt lansert og iverksatt, for å integrere

IKT i skolen. Da digitale ferdigheter ble definert som en av fem basisferdigheter i Kunnskapsløftet,

medførte dette et ansvar for bruk av digitale verktøy i skolen.

For å studere hvordan barneskolene tilrettelegger for digital modenhet, valgte jeg å bruke kvantitativ

forskning, gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. Det er i hovedsak IKT-ansvarlig som har svart på

undersøkelsen, men skoleledere har også deltatt. Surveyen ble gjennomført på 62 barneskoler.

Funn fra studien indikerer at skolenes digitale forhold hovedsakelig er bra. Det er riktignok variasjoner, noe

PC- og nettbrett-tettheten vitner om. Det er skoler som har en tetthet på 1:1, til skoler der det er over 9

elever per PC eller nettbrett. Samtlige skoler i undersøkelsen har digitale tavler eller skjermer, men det er

ikke alle skolene som har en i hvert klasserom.

Analyse av dataene viser at den største utfordringen er i forhold til rutiner rundt lærernes digitale

kompetanseheving. Skolene tilbyr i liten grad ekstern opplæring eller videre- og etterutdanning. For det

meste foregår kompetanseutviklingen gjennom prøving og feiling samt via erfaringsutveksling mellom

lærerne. Hvis det gis opplæring, er det stort sett IKT-ansvarlig som gjennomfører den. Hyppigheten på

opplæringen varierer mellom skolene, fra ukentlig til noen ganger i året. Noen skoler har ikke rutiner for

kompetanseutvikling, selv om flertallet i undersøkelsen svarer at det finnes planer for digital opplæring.

Videre kan man forske på lærerens og lærerstudentens profesjonsfaglige digitale kompetanse, på skoler

som har 1:1-tilgang fra skolestart og skolers utviklingsforløp med bruk av digitale medier.
 
This master thesis focuses on digital maturity in schools, and the research question is How to arrange for

digital maturity in primary schools? By highlighting the following aims: infrastructure and equipment,

teachers’ digital literacy, leadership and plans, as well as school culture and ICT-vision, I intend to gain a

greater understanding of the digital state of primary schools. In view of digital maturity, I focus on the size

and location of schools.

The technological development has been rapid, from the early 1980s when teachers began using

technology, to present day. The government has since worked to complete strategies and framework to

further implement ICT in schools. When digital literacy was established as one of the five fundamental

teachings in Kunnskapsløftet, it was required of schools and their educators to use digital tools.

To find out in what way schools arrange for digital maturity, I used a quantitative approach by a web-based

survey. 62 primary schools participated in the survey. Even though it was supposed to be answered mainly

by the school’s head of ICT, there were also school administrators among the responders.

Findings from the survey indicates that the digital state of schools are mainly satisfactory, though there are

variations. Particularly when it comes to the density of computers and tablets. Some schools have a ratio of

1:1, whereas others have as much as 9 students for each device. All participating schools have

smartboards, but not necessarily in every classroom.

The survey reveals that the biggest challenge is teachers’ digital literacy. The schools offer little to none

external or further education, mainly by the school’s head of ICT. Mostly training happens by trial and error

and by knowledge exchange. If a training to achieve competence takes place, some schools implement it

weekly, others a couple of times during the year. There are also schools with no routines, even though

plans for digital literacy exists.

Further studies could include research on teachers’ and student teachers’ digital literacy, schools with a

ratio of 1:1 computers and tablets density, and schools’ progression of development by using digital

devices.
 
Beskrivelse
Master i IKT-støttet læring
Utgiver
OsloMet - Storbyuniversitetet

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit