Jenter skal jo ikke se ut som en Barbie: En kvalitativ studie om kropp, kroppsideal og kroppspress blant jenter i 9. klasse

Abstract

Temaet i masteroppgaven er kropp, kroppsidealer og kroppspress blant jenter i 9.klasse. Studien har en vitenskapelig forankring i fenomenologi, med utgangspunkt i elevens livsverden. Studien har en kvalitativ tilnærmingsmetode, og semistrukturert intervju er benyttet som datainnsamlingsmetode. Resultatene er organisert i: forståelse av begrepet kropp, erfaring med kroppsøvingsfaget, garderobesituasjonen, kroppssnakk og kroppsideal, sosiale medier og «presset angår ikke meg». Resultatene i studien er organisert i fem temaer: forståelse av begrepet kropp, erfaring med kroppsøvingsfaget, garderobesituasjonen, kroppssnakk og kroppsideal, sosiale medier og «presset angår ikke meg». Resultatene i analysen viser hvordan ungdom erfarer kropp, kroppsidealer og kroppspress i sin hverdag. Jentene i studien engasjerer seg i temaer som omhandler kropp, og har klare forestillinger rundt hvilket kroppsideal som dominerer i samfunnet. Resultatene viser at kroppseksponeringen man blir utsatt for gjennom sosiale medier kan føre til kroppsmisnøye. Facebook, Snapchat og spesielt Instagram, blir trukket frem som populære plattformer, og kjendiser og «influensere» har stor påvirkningskraft gjennom disse plattformene. Samtidig varierer det hvordan ungdommene erfarer presset. Kroppsidealet blir omtalt som uoppnåelig, men det kommer også frem at det er opp til hver enkelt om en vil la seg påvirke og internalisere idealet. Kroppsøving er en arena der kroppen blir gjort til et objekt, både i timene og i garderoben. Når det gjelder skifting og dusjing opplever de fleste det greit, mens noen opplever garderobesituasjonen som ubehagelig, og ønsker å være private. Gjennomgående viser funnene at elevene velger å snakke om «de andre», når det gjelder kroppspresset. Resultatene i min studie er i stor grad i tråd med tidligere forskning på feltet. Denne studien fremhever elevenes subjektive erfaringer rundt temaet.