Læring eller tilegning? Tre norsklæreres tilnærming til litteraturundervisningen

Abstract

Denne oppgaven er basert på nyere norsk skoleforskning som har undersøkt årsakene til de økende forskjellene mellom elever i skolen. Denne forskningen har hatt et diskursivt perspektiv på læring. Funnene fra forskningen har vist en sammenheng mellom elevenes medierende språk og skoleresultatene deres. Siden denne forskningen har fokusert på elevperspektivet, tar denne oppgaven for seg lærerperspektivet. Oppgaven bygger på empiriske klasseromsdata hentet fra tre læreres litteraturundervisning på ungdomsskolen. Oppgaven forsøker å beskrive disse lærernes sosiale praksiser i klasserommet, gjennom begrepsparet tilegning og læring. Det teoretiske rammeverket bygger på James Paul Gees diskursteori og Vygotskys læringsteori. Problemstillingen som undersøkes i oppgaven er hvordan trigges den hermeneutiske diskursen i norskfaget i tre norsklæreres litteraturundervisning? Funnene viser at i litteraturundervisning som vektlegger tilegning er det som trigget tolkning hos elevene. Undervisning som vektla tilegning ble kjennetegnet av at læreren førte elevene inn på en helhetlig lesing av den litterære teksten gjennom å fokusere de litterære virkemidlenes mening i teksten.

This thesis is based studies on Norwegian schools over the past years that have researched the cause of the increasing differences between the pupils. These studies have had a discursive perspective on learning. The findings indicate a relation between the pupil’s mediating language and their school results. Since the previous studies have had a pupil-oriented focus, this thesis has taken on the teacher’s perspective. The thesis is based on empirical data from three teachers’ literature instruction in lower secondary mother language classrooms. The thesis aims to describe these teachers’ social practices in the classroom through the distinction between of the term “acquisition” and “learning”. The theoretical framework is built upon James Paul Gee’s discourse theory and Vygotsky’s theory of learning. The thesis question that is investigated is how is the hermeneutical discourse in the Norwegian mother language subject triggered in three teacher’s literature instruction? The findings show that literature instruction that emphasizes acquisition triggered the pupils’ hermeneutical discourse. Instruction that put emphasis on acquisition was characterized by a holistic reading of the literary text through focusing on the literary devices’ meaning in the text.