Et kritisk blikk på respekt som målsetting i KRLE-faget

Abstract

Som allmenndannende fag skal KRLE-faget bidra til holdningsutvikling og kompetanse for å delta i det demokratiske samfunnet. Gjensidig respekt og respekt for menneskeverd står sentralt i skolens verdisett (Utdanningsdirektoratet, 2017). Som kompetansemål og formål for KRLE-faget blir respekt fremstilt som en viktig holdning i et fungerende samfunn, og går stadig igjen i styringsdokumentene. Vi ser dessuten et stadig bruk av respektbegrepet også i nyhetene og i samfunnsdebatten. Begrepet er imidlertid et vidt og omfattende begrep som kan forstås på ulike måter. KRLE-faget er på sin side et omstridt fag med et danningsmandat som fagdidaktikere har delte meninger om. Først og fremst kommer det frem i læreplanen at faget, gjennom dialog, skal fremme gjensidig respekt, og være en møteplass for elever med ulik tros- og livssynsbakgrunn (Utdanningsdirektoratet, 2015). Med referanse til kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal elevene i løpet av ungdomsskolen lære å vise respekt i praksis. Etter 10 trinn skal de vurderes i evnen til å «vise respekt for ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Dog er det lite refleksjon blant fagdidaktikerne rettet mot respektbegrepets rolle i faget, og fremgangsmåter for å vurdere en slik evne. Det ser ut til å råde en generell oppfatning om at respekt er viktig, nødvendig og uvurderlig, og det blir ikke reist noen tvil om at dette er en kompetanse elevene bør lære (Eidhamar, 2019; Repstad & Tallaksen, 2014; Andreassen, 2016). Men vet vi sikkert hva respekt betyr, og er begrepet klokkeklart for elever i ungdomsskolen? Forstår elever på ungdomstrinnet for eksempel respekt på samme måte som styringsdokumentene fremstiller det? I dette prosjektet setter jeg respektbegrepet i en samfunnsmessig kontekst og studerer det i relasjon til KRLE-faget. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan respekt ser ut i KRLE-fagets kontekst og diskutere om dette er en hensiktsmessig målsetting i faget. For å belyse problemstillingen har jeg forsket på ungdomsskoleelevers forståelse og bruk av begrepet gjennom en todelt undersøkelse. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge elevenes bruk av respekt og deres forhold til respekt og uenighet. Basert på mine egne funn, filosofiske begrepsdefinisjoner og faglige refleksjoner retter jeg et kritisk blikk mot respekt som en målsetting i faget.