En analyse av læreres spørsmål og responser under helklassesamtaler i matematikk på ungdomstrinnet

Abstract

Å kommunisere og samtale om matematikk i klasserommet er både et middel til læring og et læringsmål i seg selv. Likevel viser internasjonal og nasjonal forskning at lærere avsetter lite tid i undervisning til å samtale om matematikk. Forskning viser også til funn som indikerer at læringspotensialet som ligger i det å samtale om matematikk ikke blir tilstrekkelig utnyttet i praksis. Denne avhandlingen søker mer kunnskap om hvordan helklassesamtaler i matematikk kan fremme læring, og dette med hensyn på lærerens samtalegrep i undervisning. I kraft av sin lederrolle blir læreres syn på kunnskap og læring i stor grad bestemmende for hvordan samtalene utspiller seg i klasserommet. Derfor er følgende problemstilling stilt: Hvordan kan lærerens spørsmål og responser under helklassesamtaler i matematikk skape rom for læring? For å besvare denne problemstillingen er tre ungdomsskolelæreres spørsmål og responser fra tolv helklassesamtaler, analysert ved å anvende to kodesystemer. Lærerspørsmål som fremkom av datamaterialet er kodet etter spørsmålskategoriene til Boaler og Brodie (2004), og lærerresponsene er kodet etter responskategoriene til Drageset (2014). Spørsmålstypene og responstypene er undersøkt i sammenheng med samtalekonteksten de oppstod i, og det er analysert og drøftet hvordan samtalegrepene ser ut til å skape rom for læring. Resultatene av studien viser at én av lærerne stiller flest fakta-og prosedyrespørsmål, noe som leder til at elevene svarer kortfattet og raskt. Dette gjør at tempoet i undervisningen øker, og samtalene blir usammenhengende. De to andre lærerne stiller flest spørsmål som undersøker betydninger og sammenhenger i matematikk. Dette leder til lengre og mer utfyllende elevsvar. Den ene læreren responderer på slike svar ved å demonstrere deler, eller hele løsningen på oppgaven som er gitt. Dette gjør at elevenes deltagelse begrenses, og at læreren hindres i å avdekke deres forståelse grundigere. Den andre læreren responderer ved å spille ordet tilbake til elevene, for videre grunngivning, vurderinger og forklaringer. Med dette avdekkes elevenes forståelse, og samtalen blir konseptuell og sammenhengende. Dette ser ut til å gi grobunn for læring. De to anvendte rammeverkene indikerte ulike likhetstrekk mellom lærerne, noe som indikerte et behov for en nærmere analyse og diskusjon av data. I denne prosessen kom både forhold som ble belyst av rammeverkene, og forhold som ikke ble belyst av rammeverkene frem. Dette avdekket visse begrensninger ved rammeverkene.