Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPajchel, Katarina (hovedveileder)
dc.contributor.advisorLindstrøm, Christine (biveileder)
dc.contributor.authorHestholm, Anders
dc.date.accessioned2020-06-16T08:30:19Z
dc.date.available2020-06-16T08:30:19Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8710
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractMotivasjonen bak denne studien har vært å undersøke nytten av å dedikere tid til eksplisitt arbeid med begreper på grunnskolen. Det er i denne studien tatt utgangspunkt i begrepet system. Naturfaget har et eget språk. Dette språket inneholder mange begreper. Noen av disse begrepene er særegne for faget, mens andre både har en plass i naturfagsspråket og i hverdagsspråket. Systembegrepet er et begrep som både har en hverdagslig og en vitenskapelig betydning som ikke uten videre harmonerer. Forskning viser at det er disse begrepene som er vanskeligst for elevene ettersom elevene allerede stiller med en oppfatning av hva de betyr. Derfor de krever disse begrepene ekstra oppmerksomhet i undervisningskontekst. Denne studien søker å gi innblikk i noen didaktiske tiltak som gjøres i undervisning for å støtte elevenes begrepsforståelse, samt undersøke hvilken utvikling elevene viser gjennom deltakelse i denne. For å undersøke dette er det gjennomført en pre- test og en post- test som sammen sier noe om hvilken begrepsforståelse elevene har før og etter å ha deltatt i undervisning. Videre søker studien å undersøke elevenes evne til å overføre den generiske kunnskapen om systembegrepet for å beskrive et nytt konkret system. For å undersøke elevenes begrepsutvikling og evne til overføring ble det dermed planlagt og gjennomført et undervisningsopplegg som eksplisitt tar for seg systembegrepet. For å gi elevene begrepsforståelse er det tatt utgangspunkt i ulik didaktisk teori, men sentralt står teori om læring gjennom koblinger av Scott et al. (2011). For å kartlegge elevenes utvikling og av systembegrepet samt evne til å beskrive det konkrete ut fra det abstrakte er elevenes språk analysert opp mot en sammensatt taksonomi som i stor grad bygger på begrepsforståelse av Bravo et al. (2008). Datamaterialet viser at elevene i stor grad stiller med en førforståelse av systembegrepet og at denne førforståelsen har en tydelig tilkobling til hverdagslige språket. Videre viser datamaterialet at mange elever i stor grad utvikler en mer teoretisk og abstrakt forståelse av systembegrepet gjennom å ha deltatt i den eksplisitte begrepsundervisningen. Datamaterialet viser også at mange elever klarer å overføre det de har lært om det abstrakte systembegrepet, til å beskrive nye systemer. Dette kan gi en indikasjon på at en eksplisitt begrepsundervisning kan være et redskap som både kan bidra til i at elevene lærer det særegne språket i naturfag, men også at det kan gi nyttige verktøy i videre arbeid med ulike systemer i naturfaget.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen
dc.relation.ispartofseriesSKUT;2019
dc.subjectBegrepsutviklingen
dc.subjectBegrepsundervisningen
dc.subjectSystemforståelseen
dc.subjectSystembegrepeten
dc.subjectGrunnskolenen
dc.subjectNaturfagen
dc.titleEksplisitt begrepsundervisning i naturfagen
dc.title.alternativeInstruction for explicit conceptual knowledge in science educationen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel