dc.contributor.advisor | Pajchel, Katarina (hovedveileder) | |
dc.contributor.advisor | Lindstrøm, Christine (biveileder) | |
dc.contributor.author | Hestholm, Anders | |
dc.date.accessioned | 2020-06-16T08:30:19Z | |
dc.date.available | 2020-06-16T08:30:19Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/8710 | |
dc.description | Master i skolerettet utdanningsvitenskap | en |
dc.description.abstract | Motivasjonen bak denne studien har vært å undersøke nytten av å dedikere tid til eksplisitt arbeid med
begreper på grunnskolen. Det er i denne studien tatt utgangspunkt i begrepet system.
Naturfaget har et eget språk. Dette språket inneholder mange begreper. Noen av disse begrepene er
særegne for faget, mens andre både har en plass i naturfagsspråket og i hverdagsspråket. Systembegrepet
er et begrep som både har en hverdagslig og en vitenskapelig betydning som ikke uten videre harmonerer.
Forskning viser at det er disse begrepene som er vanskeligst for elevene ettersom elevene allerede stiller
med en oppfatning av hva de betyr. Derfor de krever disse begrepene ekstra oppmerksomhet i
undervisningskontekst.
Denne studien søker å gi innblikk i noen didaktiske tiltak som gjøres i undervisning for å støtte elevenes
begrepsforståelse, samt undersøke hvilken utvikling elevene viser gjennom deltakelse i denne. For å
undersøke dette er det gjennomført en pre- test og en post- test som sammen sier noe om hvilken
begrepsforståelse elevene har før og etter å ha deltatt i undervisning. Videre søker studien å undersøke
elevenes evne til å overføre den generiske kunnskapen om systembegrepet for å beskrive et nytt konkret
system. For å undersøke elevenes begrepsutvikling og evne til overføring ble det dermed planlagt og
gjennomført et undervisningsopplegg som eksplisitt tar for seg systembegrepet.
For å gi elevene begrepsforståelse er det tatt utgangspunkt i ulik didaktisk teori, men sentralt står teori om
læring gjennom koblinger av Scott et al. (2011). For å kartlegge elevenes utvikling og av systembegrepet samt evne til å beskrive det konkrete ut fra det
abstrakte er elevenes språk analysert opp mot en sammensatt taksonomi som i stor grad bygger på
begrepsforståelse av Bravo et al. (2008).
Datamaterialet viser at elevene i stor grad stiller med en førforståelse av systembegrepet og at denne
førforståelsen har en tydelig tilkobling til hverdagslige språket. Videre viser datamaterialet at mange elever
i stor grad utvikler en mer teoretisk og abstrakt forståelse av systembegrepet gjennom å ha deltatt i den
eksplisitte begrepsundervisningen. Datamaterialet viser også at mange elever klarer å overføre det de har
lært om det abstrakte systembegrepet, til å beskrive nye systemer. Dette kan gi en indikasjon på at en
eksplisitt begrepsundervisning kan være et redskap som både kan bidra til i at elevene lærer det særegne
språket i naturfag, men også at det kan gi nyttige verktøy i videre arbeid med ulike systemer i naturfaget. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning | en |
dc.relation.ispartofseries | SKUT;2019 | |
dc.subject | Begrepsutvikling | en |
dc.subject | Begrepsundervisning | en |
dc.subject | Systemforståelse | en |
dc.subject | Systembegrepet | en |
dc.subject | Grunnskolen | en |
dc.subject | Naturfag | en |
dc.title | Eksplisitt begrepsundervisning i naturfag | en |
dc.title.alternative | Instruction for explicit conceptual knowledge in science education | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |