| dc.description.abstract | Det demokratiske samfunnet er avhengig av demokratiske medborgere for å videreføres og utvikles. Skolen som samfunnsinstitusjon skal gi elever kunnskap og erfaringer med demokratiske prosesser og prinsipper, og de skal dannes og utdannes til demokratiske medborgere. Dette samfunnsoppdraget, demokratimandatet, står nedfelt i skolens styringsdokumenter. Demokratiopplæring er et komplekst anliggende, og denne oppgaven søker dypere innsikt i læreres tolkninger, refleksjoner og forståelse av demokratimandatet. I 2020 implementeres fornyet læreplan, Fagfornyelsen, og denne oppgaven undersøker demokratimandatet i lys av kommende læreplan. Problemstillingen er som følgende: Hvordan tolker samfunnsfaglærere på ungdomsskolen demokratimandatet i Fagfornyelsen, og hvilke implikasjoner bør dette få for demokratiopplæring? Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen:
- Hvordan forstår lærerne demokrati og medborgerskap?
- Hvordan vurderer lærerne likheter og forskjeller mellom LK06 (Kunnskapsløftet) og Fagfornyelsen?
- Hvilke implikasjoner mener lærerne at demokratimandatet i Fagfornyelsen bør få for demokratiopplæring?
Datamateriale er basert på fem kvalitative forskningsintervjuer med samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet på Østlandet. Funnene i oppgaven viser at lærernes forståelse av demokratimandatet er kompleks, og deres forståelse av demokrati og medborgerskap viser til stort begrepsinnhold. Lærerne omtaler helhetlig demokratiopplæring og ønsker å fremme kunnskaps, verdi- og holdnings-, samt ferdighetskompetanse i sin undervisningspraksis. Dette er uttrykk for tre sentrale strategier innen demokratiopplæring, henholdsvis opplæring om, for og gjennom demokrati. I Fagfornyelsen finner de tydelig uttrykk for intensjonen om å formidle helhetlig demokratiopplæring. Opplæring om demokratiet anser lærerne som vesentlig innhold i samfunnsfag, men i Fagfornyelsen ser de også tydeligere intensjoner om at opplæring for og gjennom demokratiet bør integreres i alle fag der det er naturlig. En vesentlig utfordring lærerne adresserer ved demokratiopplæring er resultatorienteringen i skolen. Ikke-målbare kompetanser kan stå i fare for å nedvurderes til fordel for målbar kompetanse. Dette drøftes ytterligere i denne oppgaven, samt viktigheten av demokratimandatets begrepsavklaring. | en |
