Breddeidrett - ulike praktiseringer og tilpasninger: En kvalitativ studie av breddeidrettslæreres oppfatning og undervisningspraksis i breddeidrett i lys av fagfornyelsen

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt det valgfrie programfaget breddeidrett på utdanningsprogrammet idrettsfag. Gjennom kvalitative fokusgruppeintervjuer med breddeidrettslærere fra tre ulike skoler har jeg undersøkt tre problemstillinger. Formålet med masteroppgaven er å belyse breddeidretts undervisningspraksis, breddeidrettslærernes oppfatning av fagets formål og hensikt, og endringer av praksis i etterkant av fagfornyelsen i breddeidrett med ny læreplan fra høsten 2018. Som teoretisk rammeverk har jeg benyttet Goodlads (1979) læreplanteoretiske begrepssystem. Funn viser variert undervisningspraksis blant skolene og lærerne. Samtlige skoler praktiserer det som kan omtales som «tradisjonell breddeidrett». To av skolene praktiserer i tillegg hver sin alternative versjon av breddeidrett: «bredde fitness» og «bredde fotball». Den tradisjonelle versjonen kjennetegnes med variert undervisningsinnhold hvor det sjelden undervises i samme aktivitet flere undervisningstimer på rad. De alternative praktiseringene minner om toppidrettsundervisning ettersom de er «spisset» mot en spesiell idrett og aktivitet. «Bredde fotball» har halvparten av sin undervisning rettet mot fotball og resterende halvdel som tradisjonell breddeidrett. «Bredde fitness» er rettet mot studio- og salaktivitet og ligner trening på treningsstudio hvor det undervises både i selvstendig trening og trening i grupper. Det finnes fem fellesnevnere i breddeidrettslærernes oppfatning av breddeidretts formål og hensikt. Faget skal først og fremst være et 1) aktivitetsfag preget av mye aktivitet og bevegelse. I faget skal elevene oppleve 2) bevegelsesglede, 3) variasjon, 4) prøving og testing av nye aktiviteter samt lære om 5) helse og innarbeide gode vaner i et lengre helseperspektiv. Disse fellesnevnerne skiller seg ikke fra forrige læreplan. Lærernes oppfatning av fagfornyelsen og den nye læreplanen oppleves som nøytral hvor de mener det kun har skjedd små forandringer. To av breddeidrettslærerne oppfatter fornyelsen som positiv. Lærerne har ikke endret deres praksis i noe stor grad, men heller tilpasset seg og sin undervisning til den nye læreplanen. De har endret lite på undervisningsinnholdet, men endret fokus for å tilpasse seg læreplanens formålsbeskrivelse og kompetansemål. Masteroppgavens funn vitner om en fagfornyelse av breddeidrett som ikke bryter med lærernes praksis eller oppfatning av fagets formål og hensikt.