Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBirch, Jens
dc.contributor.advisorJensen, Rein Magnus
dc.contributor.authorAlm-Hansen, Emil
dc.date.accessioned2020-06-08T08:21:18Z
dc.date.available2020-06-08T08:21:18Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8684
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractHensikten med denne oppgaven har vært å få innsikt i hvilke kunnskapsformer i friluftsliv et utvalg kroppsøvingslærerstudenter oppfatter at de har tilegnet seg i løpet av studiet. Gjennom kvalitative fokusgruppeintervjuer har jeg forsøkt å få tak i studentenes oppfatninger om emneområdet. Utvalget i oppgaven er syv kroppsøvingslærerstudenter som har gjennomført fem av seks semester på kroppsøvingslærerutdanningen ved OsloMet. Det teoretiske rammeverket for denne oppgaven har utgangspunkt i Aristoteles’ tre kunnskapsformer episteme, techne og fronesis i den Nikomakiske Etikk (Aristoteles, overs. 2013), samt Gilbert Ryle’s (1949) forståelse av knowing how og knowing that. Utvalget av kroppsøvingslærerstudenter ved OsloMet oppfatter at de har, igjennom varierte undervisningsmetoder, tilegnet seg mange ulike erfaringer som til sammen gir ulike typer kunnskap. Hovedfunnene i oppgaven er at lærerstudentene oppfatter friluftsliv som et praktisk fenomen, og at informantene mener at læring i og om friluftsliv må skje igjennom friluftsliv, fremfor teoretisk undervisning om friluftsliv. Jeg har prøvd å vise at studieplanen, i delene som handler om friluftsliv, er dominert av techne, mens fronesis er underrepresentert. Det er fristende å anbefale at faglærerutdanningen i kroppsøving ved OsloMet bør nedjustere fokuset på techne som kunnskapsform og i større grad fremheve fronesis hos fremtidige friluftslivspedagoger. Informantene oppfatter, på tross av det som har blitt formidlet av studiet, at alle de tre kunnskapsformene episteme, techne og fronesis er viktige kunnskapsformer hos en friluftslivspedagog. Et annet funn i oppgaven er at informantene mener at det har vært ujevnt læringsutbytte blant studentene. Det kan skyldes at den praktiske friluftslivsundervisningen på lærerutdanningen blant annet har stilt for store krav til techne knyttet til ferdsel og opphold i naturen. Generell del av læreplanen (utdanningsdirektoratet, 2015a) og aktuelle fagartikler (Moe & Standal, 2013; Standal & Aggerholm, 2016) viser at hensikten med friluftsliv, som en del av kroppsøvingsfaget i grunnskole og videregående, er å gi elever glede over friluftsliv, gode naturopplevelser og en forsyning av positive og meningsfulle kroppsliggjorte erfaringer. Jeg har argumentert for at dette muligens bør være mer sentralt i lærerutdanningen enn det som har vært tilfelle på faglærerutdanningen i kroppsøving ved OsloMet.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen
dc.relation.ispartofseriesSKUT;2019
dc.subjectFriluftsliven
dc.subjectKroppsøvingen
dc.subjectLærerutdanningen
dc.subjectKunnskapen
dc.titleHvilke kunnskapsformer i friluftsliv oppfatter et utvalg kroppsøvingslærerstudenter at de har tilegnet seg i løpet av studiet? - En kvalitativ undersøkelse om faglærerutdanningen i kroppsøving ved OsloMet.en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel