Regelen som bekrefter unntaket. En analyse av betydningsforhandlinger knyttet til midlertidig og fast arbeid

Abstract

The debate about temporary work in Norway, and the recent changes in the Working Environment Act in 2015, have mainly focused on whether temporary employment represents more insecurity or more flexibility and for whom in the labour market. In this article we explore how the contradiction between permanent and temporary employment is viewed in the amendment proposal by the government and by its critics, and how this contradiction is an element in a depoliticized discourse about the «standard employment relationship» in Norwegian work life. Through a discourse-oriented approach, our aim is to analyse the amendment proposal with focus on the challenges not explicitly addressed in the proposal. Among our findings is that problem representations pertaining to temporary work function as driving forces in a construction of the «standard employment relationship» in Norwegian work life and how these problem representations unite rather than separate the government and its critics as regards temporary work.

Debatten om midlertidighet som fant sted i forkant av endringen av arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse og inn-/utleie fra bemanningsforetak i 2015, dreide seg i all hovedsak om hvorvidt forslaget ville føre til mer usikkerhet eller mer fleksibilitet – og for hvem – på arbeidsmarkedet. I denne artikkelen ser vi nærmere på motsetningen mellom fast og midlertidig arbeid, slik den kommer til uttrykk i regjeringens endringsforslag og i kritikken av det, og hvordan denne motsetningen inngår som element og omdreiningspunkt i en avpolitisert diskurs om «standardarbeidsforholdet» i norsk arbeidsliv. Ved å ta i bruk en diskursorientert tilnærming til midlertidighetsproblematikken, er ambisjonen å legge frem en analyse av endringsforslagsteksten hvor vi vil rette oppmerksomheten mot utfordringer som så å si befinner seg i skyggen av endringsforslaget. Vi finner blant annet at problemrepresentasjon er knyttet til midlertidig arbeid fungerer som drivkrefter i en betydningskonstruksjon av «standardarbeidsforholdet» i norsk arbeidsliv som forener, snarere enn splitter, regjeringen og dens kritikere når det gjelder midlertidighet.