Lærebøkenes bidrag i arbeidsrettet norskopplæring for voksne innvandrere. En kvalitativ analyse av hvordan lærebøkene som brukes i opplæringen i Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere svarer på kravet om arbeidsrettet opplæring

Abstract

Denne oppgaven er en norskdidaktisk masteroppgave levert på studieprogrammet Skolerettet utdanningsvitenskap ved OsloMet – storbyuniversitetet, høsten 2018. Oppgaven er en kvalitativ analyse av tre lærebøker som brukes på opplæringen i faget Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Fokuset for analysen er arbeidsrettet språkopplæring, og problemstillingen som besvares er: På hvilken måte imøtekommer lærebøkene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere kravet fra læreplanen om fokus på arbeidsrettet opplæring? Lærebøkene som er analysert er God i norsk 1 (Berg & Hofset, 2017b), Mer norsk (Nilsen & Gjerseth, 2012b) og Stein på stein (Ellingsen & Donald, 2014b). Utgangspunktet for studien er forskning på innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet i Norge i dag, samt en revidering av læreplanen for faget Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra 2012. Etter revideringen ble det poengtert at den arbeidsrettede opplæringen skulle få større fokus og at det skulle det gis stort rom for å tilpasse opplæringen til den enkelte klasse og deltaker. På denne måten skal alle deltakere få en opplæring som er nyttig for dem, spesielt med tanke på å øke mulighetene for deltakelse i arbeidslivet og selvforsørgelse. Samtidig viser forskning på innvandrere og arbeidsdeltakelse at norskkunnskaper er viktig for muligheten til å få jobb, men også at innvandrere i større grad enn majoritetsbefolkningen står utenfor arbeidslivet, har jobber med stor usikkerhet, lav lønn og få karrieremuligheter, og er overkvalifiserte til jobben de står i. Innvandrere som kommer til Norge med utdanning fra hjemlandet, opplever i stor grad at utdanningen deres ikke hjelper dem å få arbeid her og at de står i arbeidsforhold hvor de ikke får nyttiggjort sin utdanning. Dette til tross for at mange innvandrere har kompetanse som er etterspurt i Norge. Den samme forskningen viser også at innvandrere opplever at opplæringen de får i norsk og samfunnskunnskap er lite relevant for deres deltakelse i arbeidslivet. De viktigste funnene i undersøkelsen er at lærebøkene gir en bred oversikt over vanlige yrker i det norske samfunnet, samtidig som hvilke yrker som presenteres og hvordan de presenteres i stor grad sammenfaller med hvordan arbeidsmarkedet i Norge i dag er delt. Videre viser undersøkelsen at lærebøkene er vage og utydelige når de informerer om normer, forventninger og kultur, til tross for at de har et stort omfang av tekster som kan knyttes til disse temaene. Når lærebøkene behandler disse temaene, tyr de ofte til åpne spørsmål og formuleringer som krever tolkning og allerede kjennskap til kulturen og normene for å forstå hva som antydes. Lærebøkene har også et svakt fokus på utdanning, og informerer i liten grad om utdanningsmuligheter. Det er dessuten store forskjeller i de språklige nivåene mellom lærebøkene, også mellom lærebøker som er ment å brukes på samme nivå i opplæringen. Utover dette er lærebøkene i hovedsak like når det gjelder oppbygning, struktur og gjennomgang av ulike tema. De holder seg dessuten til temaene som læreplanen foreslår at knyttes til opplærings- og arbeidslivsdomenet.

This is a master’s thesis in Norwegian language didactics, turned in during the autumn semester of 2018, as part of the master’s program in Educational Sciences for Basic Education at OsloMet – Oslo Metropolitan University. The thesis is a qualitative analysis of three textbooks used in the course Norwegian and Civics for Adult Immigrants. The focus of the analysis has been employment related language education, and the research question I have sought to answer is: How do the textbooks in the course Norwegian and Civics for Adult Immigrants meet the requirement from the curriculum that the course be employment related? The textbooks which have been subject to analysis are: God i norsk 1 (Berg & Hofset, 2017b), Mer norsk (Nilsen & Gjerseth, 2012b) og Stein på stein (Ellingsen & Donald, 2014b). The point of departure for the study has been research into the conditions for immigrants in the Norwegian labour market, as well as a revision of the curriculum for Norwegian and Civics for Adult Immigrants, carried out in 2012. After the revision, it was stressed that employment related education should be given greater emphasis, and that there should be room for customizing the course for individual classes and participants. In this way, all the participants should be provided with an education which is useful to them, with greater opportunities for labour market participation and self-maintenance. At the same time, research into immigrant participation in the labour market shows that knowledge of Norwegian increases the likelihood of employment, but also that immigrants to a greater extent than the majority population are unemployment, have low job security, low salaries, few career options, and that they tend to be over-qualified for the jobs they have. Immigrants who come to Norway with an education from their native countries tend to experience that their education do not help them gain employment, and that they are employed in such a way that their education is not useful. This is despite the fact that many immigrants have qualifications which are in demand in Norway. The same research also shows that immigrants tend to experience that their Norwegian and civics education is of little relevance for their participation in the labour market. The most important findings of this study are that the textbooks provide a broad overview of common professions in the Norwegian society, while the way in which the professions are presented largely conform to gendered and socio-cultural divides in the actual Norwegian labour market. Furthermore, this analysis has shown that the textbooks are vague when they inform of norms, expectations and culture in the work place, despite having a wide variety of texts which inform participants of these subjects. When the textbooks treat these subjects, they often use open-ended questions and phrases which demand both interpretation, and preexisting knowledge of said culture and norms, in order to understand what is being suggested. The textbooks also have little emphasis on education, and only to a limited extent inform the participants of educational opportunities. Additionally, there are great differences between the textbooks in terms of language difficulty, even between textbooks aimed at courses of the same level. Apart from these differences, the textbooks have more or less the same structure and treatment of topics. They also keep to the topics which the curriculum suggests be related to the domains of education and labour.