Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPalm, Kirsten
dc.contributor.advisorVederhus, Inger
dc.contributor.authorHanif, Sara Mahwash
dc.date.accessioned2019-03-11T11:40:30Z
dc.date.available2019-03-11T11:40:30Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/6750
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om flerspråklige elever på tiende trinn på to ungdomsskoler, som har opplæring og vurdering i nynorsk. Den ene skolen har en høy andel flerspråklige elever og den andre skolen har færre flerspråklige. Flerspråklige elever omfatter en større gruppe elever som hovedsakelig har et annet morsmål enn norsk. Deres foreldre har gjerne en annen etnisk bakgrunn. Antall flerspråklige elever har økt betraktelig de siste tiårene, og det fortsetter å øke. Etter flere år i Norge har de fleste blitt en del av det norske samfunnet og den norske språkkulturen. Det har lenge vært en mulighet for elever med en annen språklig bakgrunn å få fritak fra sidemålsopplæring i norskfaget, men etter en endring av opplæringsloven §2-8 må samtlige av de elevene som har ordinær undervisning og opplæring, også ha vurdering i nynorsk. I denne oppgaven studerer jeg hvilke utfordringer flerspråklige elever og deres norsklærere møter i forbindelse med nynorskopplæringen, og hvilke holdninger de har til nynorskopplæring og vurdering i faget. Hovedfunnene i dette studiet er at det stort sett er de samme utfordringene og holdningene blant de flerspråklige elevene på de to skolene. Utfordringene med nynorskopplæring fra en flerspråklig innfallsvinkel er knyttet til elevenes flerspråklige bakgrunn, og kan med referanse til tidligere forskning også vise at det ikke er store forskjeller mellom de utfordringer de flerspråklige og enspråklige i Norge har. Holdningene deres er heller ikke ulike enspråkliges, og viser at flerspråklige elever er ytre motiverte for å ha nynorskopplæring. Dette kan skyldes det høye ambisjonsnivået de har og ønsket om å få høy måloppnåelse i alle fag, slik at nynorskkarakteren ikke ødelegger karaktersnittet. De negative holdningene og praktiske utfordringene de flerspråklige elevene har får noen didaktiske implikasjoner. Nynorskopplæringen blir til noe elevene føler de tvinges igjennom, uten at de forstår nytteperspektivet og rammene rundt opplæringen. Alt i alt henger utfordringene, holdningene og de didaktiske implikasjonene sammen med ønsket om å få fritak fra vurdering i nynorsk. Målet med oppgaven min er å få vite mer om hvilke tanker flerspråklige elever har til nynorskopplæring og vurdering. Datamaterialet er basert på kvalitative intervjuer med flerspråklige elever på tiende trinn og deres norsklærere, og på ikkedeltakende observasjon som ble gjennomført i norskfaget i timer avsatt til nynorsk. Studien fant sted på en skole i Oslo og en skole i Akershus i skoleåret 2017- 2018.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten
dc.subjectFlerspråklige eleveren
dc.subjectNynorskopplæringen
dc.subjectSpråkholdningeren
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289en
dc.title«Kan jeg få fritak fra nynorsk?» En kvalitativ studie av flerspråklige elevers holdninger og utfordringer knyttet til nynorskopplæring ved utvalgte skoler i Oslo og Akershusen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel