Paris-avtalen og oljeeksporten
Fæhn, Taran; Asheim, Geir Bjarne; Greaker, Mads; Hagem, Cathrine; Harstad, Bård Gjul; Hoel, Michael; Lund, Diderik; Nyborg, Karine; Rosendahl, Knut Einar; Storrøsten, Halvor Briseid
Journal article, Peer reviewed
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/6505Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- SAM - Handelshøyskolen [389]
Originalversjon
Fæhn T, Asheim GB, Greaker M, Hagem C, Harstad BN, hoel MO, Lund D, Nyborg K, Rosendahl KE, Storrøsten HB. Paris-avtalen og oljeeksporten. Samfunnsøkonomen. 2018;3:39-50Sammendrag
Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Vi oppsummerer sentrale fagøkonomiske argumenter i denne debatten i lys av de seneste årenes endringer i internasjonale klimapolitiske rammebetingelser, derunder Parisavtalen. Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet. Ved å initiere en internasjonal avtale om tilbudsbegrensning blant produsentland, vil norske myndigheter kunne bidra til at Parisavtalens målsettinger realiseres, selv om avtalen i seg selv skulle bli ineffektiv. En produsentlandavtale kan med andre ord virke som en forsikring.