En kvalitativ studie av tyrkiske mødres erfaringer med skole-hjem samarbeid

Abstract

Mine funn viser at de flerkulturelle foreldrene har en tydelig positiv anerkjennelse av samarbeidet med skolen, og er interesserte i å bidra i skolens arbeid. De er ansvarsbevisste og reflekterte rundt samarbeidet, ved at deres tanker om hva samarbeidet innebærer dekker flere ulike aspekter i samarbeidet. Samtidig har foreldrene tydelige forventninger til samarbeidet. Disse funnene indikerer på at foreldrene ønsker å skape et interessefelleskap med skolen. Videre viser det seg at foreldrene og deres barn har annerledes behov på grunnlag av deres kulturelle og religiøse verdigrunnlag, men de opplever lite respekt, tilrettelegging, og anerkjennelse for disse behovene. Tvert i mot virker det som at skolen har et problemorientert syn på foreldre som innehar en annen kulturell kapital enn det majoriteten har. Det er en skjev maktfordeling mellom skole og hjem, ved at skolen legger premissene for samarbeidet og foreldrene følger opp. Til tross for deres misnøye kvier foreldrene seg for å ta opp utfordringer i møte med læreren og skolen. Resultatene viser at informantene er fornøyde med grad av informasjon, men savner reell dialog og medbestemmelse i skolens avgjørelser. Det er tydelig at skolen må tilrettelegge for gjensidig dialog i større grad, og gi foreldrene en større rolle i form av reell medvirkningskraft i skolens arbeid. Videre er det andre gode tiltak som kommer frem i resultatene som er avgjørende for en god samarbeidsrelasjon. Dette er blant annet tillit og trygghet, respekt og anerkjennelse og skryt og oppmuntring. Det er tydelig at kvalitetssikring i samarbeidet avhenger et kollegialt ansvar ved at det settes felles fokus og målsetting fra ledelsens side.