Å møte det ukjente – et redskap for danning Hvordan kan uforutsette hendelser skape produktive læringsøyeblikk i samfunnsfagundervisningen?

Abstract

Skolens oppgave er å utdanne mennesker til å møte samfunnet, og danne for livslang læring. Samtidig kan samfunnet ses på som usikkert og risikofylt. Hvordan skal skolen gjøre dette på best mulig måte? Dette forskningsprosjektet har undersøkt hvordan uforutsette hendelser kan skape produktive læringsøyeblikk i samfunnsfag og hvordan det kan berike dannelsesprosessen. For å finne svar har jeg brukt to forskjellige tilnærminger. Først har jeg undersøkt hvordan danningsteori forholder seg til utfordringen og hvordan forskere og didaktikere har tatt opp spørsmålet. Altså hvordan forskere har drøftet dette med bakgrunn i danningsteori. Her kom det frem at en slik tilnærming kan være en god mulighet for å tilegne seg kompetanse om tidstypiske nøkkelproblemer som samfunnet alltid må forholde seg til. Det samme gjelder muligheten elevene får ved å utforske og utvikle en kritisk tenkning for å møte en verden som stadig er i utvikling. Den andre tilnærmingen handlet om å se hvordan dette faktisk gjøres. Gjennom kvalitative intervjuer har jeg valgt å undersøke lærernes erfaringer og hvordan de reflekterer over et slikt tema i samfunnsfag. Resultatet viser at det arbeides ulikt med vektlegging av uforutsette hendelser i klassene til informantene. Videreformidlingen av hendelser setter alle lærerne i en sårbar posisjon, da en ikke vet hvor verken diskusjonen i klassen eller samfunnet ender. Temaer som gjerne ikke har en klar slutt er vanskelig å undervise om, og noen lærere lener seg heller på planlagte temaer og tar opp en hendelse om det skulle passe. Andre ønsker heller at elevene skal styre samtalen og mener det er nødvendig å ta opp når hendelsene er dagsferske og aktuelle. Det betyr at planlagt læring oftere settes til side eller utgår. Argumentasjonen for å trekke frem en hendelse kommer mer fra et oppdragelsesperspektiv enn et læringsperspektiv, og det er nettopp her en av utfordringene ligger. Til slutt drøfter jeg derfor hvordan lærernes erfaringer og refleksjoner kan ses i forhold til teoriene jeg har satt opp foran. Jeg finner at dersom det skal arbeides med i skolen og bidra til produktive læringsøyeblikk, trengs det et nytt syn på det ukjente. Lærere må forholde seg til det, men også planlegge for det. Funnene fra studien kan bidra til ny kunnskap om bruken av uforutsette hendelser sett i et danningsperspektiv, samtidig som lærerens uttrykte begrunnelser i stor grad samsvarer med tidligere forskning om utfordringer pedagogikken står overfor.