Lærerne og demokratimandatet Et lærerperspektiv på demokratiopplæringen og opplæring til demokratisk medborgerskap Masteroppgave

Abstract

Demokratimandatet og opplæring til demokratisk medborgerskap er en essensiell del av skolens samfunnsoppdrag. Denne samfunnsfagdidaktiske oppgaven tematiserer hvordan demokratimandatet kan fortolkes og realiseres på grunnskolens ungdomstrinn. For å svare på denne problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i fire forskningsspørsmål: (1) Hvordan kan læreplanens retningslinjer om demokrati og medborgerskap tolkes? (2) Hva vet vi om hvordan demokratiopplæringen tolkes og gjennomføres i praksis? (3) Hvordan tolker og utøver et utvalg av samfunnsfaglærerne demokratimandatet? (4) Hva kan mine funn og annen forskning lære oss om hvordan demokratimandatet kan realiseres på grunnskolens ungdomstrinn? Oppgavens empiriske utgangspunkt er fem semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer med samfunnsfagslærere i ungdomsskolen på Østlandet. Lærerne har svært ulike oppfatninger av hva demokratimandatet innebærer og hvordan begrepene demokrati og medborgerskap kan tolkes. Lærerne ønsker å undervise om demokrati og for og gjennom demokratisk deltakelse, de ønsker å formidle kunnskaps-, holdnings-, verdi- og ferdighetskompetanse til elevene. Likevel virker det som om praksisvilkårene, kompetansemålene, inngrodde forestillinger og vaner og et stort oppfattet faginnhold, i flere tilfeller gjør opplæring gjennom demokratisk deltakelse vanskelig. En mulig løsning på denne utfordringen fremmes gjennom et eget demokrati- og medborgerfag i skolen. Oppgaven løfter frem behovet for definisjoner av demokrati og demokratisk medborgerskap i læreplanverket, behovet for et mer praktisk orientert kompetansebegrep og behovet for en debatt om hvordan demokratimandatet kan realiseres.