Problemløsning i norske og kinesiske lærebøker i matematikk for ungdomsskolen ----En sammenlignende studie av eksempler fra norske og kinesiske lærebøker i matematikk på ungdomsskolen

Abstract

Denne studien er en sammenligning av hvordan eksempler i utvalgte norske og kinesiske lærebøker i matematikk for ungdomsskolen presenterer problemløsning og problemløsningsmetoder. Problemstillingen i denne masteroppgaven har vært følgende: Hvilke forskjeller og likheter finnes i eksempler fra norske og kinesiske lærebøker med hensyn til problemløsningsmetoder? Jeg har brukt både kvalitative og kvantitative metoder. I tillegg har jeg brukt dokumentanalyse som datainnsamlingsmetode. Jeg har analysert tre utvalgte norske lærebøker (Faktor 8, 9. 10) og seks obligatoriske lærebøker fra Kina (Matematikk 7A, 7B, 8A, 8B, 9A, 9B). Analysen er utført for alle tre ungdomstrinn, men er begrenset til eksempler med fokus på problemløsningsmetoder. I den første delen av hjelpeundersøkelsen kommer jeg inn på noen elementer fra begge land sine læreplaner som kan påvirke både læring og undervisning i problemløsning. I den andre delen av hjelpeundersøkelsen sammenligner jeg både synlige og usynlige egenskaper til de norske og kinesiske lærebøkene ved å bruke rammeverket til Hong og Choi og Veilande og tilpasser dette til min oppgave. I hovedundersøkelsen ser jeg både på generelle metoder basert på Pólyas fire-fase modell og spesifikke problemløsningsheuristikker basert på Kongelfs kodingsordning. Kodingsordningen består av kodingsinnholdsliste og kodingsmanual som er en liste over ni problemløsningsmetoder med tilhørende beskrivelse, og blir tilpasset min analyse med 12 metoder. Jeg oppdaget at de norske lærebøkene legger mer vekt på eksplisitt presentasjon av problemløsningsmetoder enn de kinesiske, mens de kinesiske lærebøkene viser fire faser i problemløsningsprossesen mer eksplisitt enn de norske. Lærebøkene har veldig lignende oppdeling av eksemplene og problemløsningsmetodene i de tre hovedområdene i læreplanene. De kinesiske lærebøkene presenterer den mest utbredte distribusjonen av metodebruken som omfatter bruk av alle problemløsningsmetoder, mens de norske lærebøkene presenterer den mest konsentrerte distribusjonen med en dominert metode som utgjør over halvparten av totalt antall metoder brukt. Bruken av problemløsningsmetoder i eksemplene er veldig ujevnt fordelt. I de norske og kinesiske lærebøkene utgjør de fire mest brukte metodene 80-84% av totalt antall metoder brukt. Samtidig er det stor forskjell mellom de kinesiske og norske lærebøkene, når det gjelder oppdelingen av disse mest brukte metodene.