| dc.description.abstract | I 2006 ble Kunnskapsløftet innført, og det nye ved denne reformen var et økt fokus på de grunnleggende ferdighetene innen lesing, skriving, regning og digital kompetanse. I tillegg ble den beskrevet som en literacyreform fordi det ble vektlagt at faglig kunnskap alltid formidles gjennom språk. I Ludvigsens-utvalgets rapport fra 2015 – Framtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser er nok en gang de fire ferdighetene vektlagt. Det er også et økende fokus på utvikling av et fagspråk. Hva literacy er, hvorfor det er viktig og hva skolen kan gjøre for å sørge for at elever utvikler relevante måter å bruke tekster på, danner det teoretiske rammeverket for denne oppgaven. I tillegg har jeg ønsket å fokusere på det som tilsynelatende er et demokratisk paradoks i norsk skole. Til tross for en bred politisk enighet og satsing på skole og utdanning så er ikke skolen med på å utviske de sosiale og kulturelle skillelinjene den en gang gjorde. Etterkrigstidens forskning viser at skolen er med på å opprettholde disse skillelinjene, og at de sosiale ulikhetene i skolen øker (Bakken 2004, Penne/Skarstein, 2015). Det som er gjort av tidligere forskning på dette tema handler i større grad om hvordan lesing som grunnleggende ferdighet blir forstått og integrert av lærere (Mathisen, 2015, Brandsdal, 2012). Jeg har hovedsakelig brukt en kvalitativ forskningsmetode bestående av observasjon av to ungdomsskoleklasser og deres respektive lærer i samfunnsfag. Jeg har gjennomført intervjuer med disse to lærerne og til sammen seks elever, tre fra hver klasse. I tillegg har jeg sett på elevenes resultater på den nasjonale leseprøven fra 2016, 2017 og 2018. Denne delen av studien er kvantitativ. Lærer valgte ut elevene jeg intervjuet ut i fra deres mestringsnivå i faget, og deres resultater fra den nasjonale leseprøven de har gjennomført. Funnene i mine observasjonsstudier er i stor grad sammenfallende med andre og større forskningsprosjekter som SMUL (2012) og LISA (2017). Jeg fant at det er en bevissthet rundt noen lesestrategier både hos lærere og elever og at det var enighet om at dette var viktig. Samtidig var det ingen integrert del av undervisningen. Det som dominerte av undervisningsaktivitet og læringsaktiviteter var forelesninger og notattagning. Det teoretiske rammeverket jeg har benyttet i oppgaven er i størst grad knyttet til literacy og lesestrategier, i tillegg til teorier og forskning knyttet til hvilke elever som i størst grad lykkes i skolen og teorier knyttet til identitetsutvikling. Jeg presenterer funnene og drøfter disse knyttet opp mot aktuell teori i samme kapittel. Etter dette oppsummerer og konkluderer jeg. Helt til sist presenterer jeg noen refleksjoner og forslag til videre forskning. | en |
