dc.description.abstract | Jeg har som lærer i videregående skole, vært opptatt av å lære bort yoga, qigong, massasje, dans og avspenningsteknikker, men også opplevd at verdien av aktivitetene har vært omdiskutert i praksisfeltet. I kroppsøvingslitteraturen blir det antydet at faget er dominert av en idrettsdiskurs. Samtidig blir erfaringsperspektivet på bevegelse vektlagt i formålet med faget i ord som bevegelsesglede og i litteratur som søker å legitimere faget. På denne bakgrunn ønsket jeg å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer som oppleves meningsfulle ved aktivitetsformene jeg har undervist i.
Jeg benyttet en autoetnografisk metode. Undersøkelsen ble utført i et kurs i breddeidrett kalt Lav puls og liten kraft. For å innhente datamateriale førte jeg logg på meg selv i planleggingsfasene og etter utført undervisning. Underveis reflekterte jeg over forholdene som var nedtegnet. Fra elevene ble det innhentet svar på spørsmål både muntlig og skriftlig. Dataproduksjonen ble utført som del av undervisningsopplegget. Det ble gjennomført en tematisk analyse på det produserte materialet.
Funnene ble delt inn i hovedtemaene annerledes, kroppslige opplevelser og nytteverdi. Elevene opplever at innholdet i aktivitetsformene er annerledes i forhold til forventningen om at det skal være fysisk aktivitet med høy intensitet i timene. Temaet kroppslige opplevelser redegjør for hvilke opplevelser det blir lagt til rette for i undervisningen og hvilke erfaringer elevene gjør. Nytteverdien kommer fram ved at elevene opplever at det er fint få koblet av, og mener de vil ha nytte av slike ferdigheter senere. Hovedtemaene i undersøkelsen blir videre diskutert og belyst ved hjelp av fenomenologisk teori, særlig Shustermans somaestetikk og van Manens fenomenologiske pedagogikk.
Jeg har konkludert med at aktivitetsformene oppleves som meningsfulle for elevene, samt at innholdet i undervisningen er utradisjonell. Somaestetisk teori er godt egnet til både å forklare opplevelsene og begrunne verdien av aktivitetsformene. Synet på nytteverdien forutsetter et holistisk syn på mennesket. | en |