Creating cultures of sustainability : a contribution to defining education for sustainability in the Norwegian kindergarten context

Abstract

The Kindergarten Act and the Framework Plan establish that care, upbringing and learning in kindergartens shall promote an understanding of sustainable development. A weakness in this is that ESD has not been defined for the Norwegian kindergarten context, and it seems that few kindergartens are actively engaging with the concept. There may be confusion about the difference between environmental education and Education for Sustainability. This research is a contribution to the discussion about what Education for Sustainability may be in the Norwegian kindergarten context. The concept builds on a view of learning as being life-long, life-wide and where children are seen as competent agents in their own lives. Education for Sustainability places the notion of citizenship among its primary objectives, and should support children in contextualizing the concept of sustainability to their local communities. I argue that practising philosophy with children should be part of the approach to EfS in the Norwegian kindergarten context, to promote critical reflection and empower people to do their own analysis.

Barnehagelova og rammeplanen slår fast at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme forståing for berekraftig utvikling. Begrepet utdanning for berekraft har ikkje vorte definert for barnehage-konteksten i Noreg, og det verkar som om få barnehagar aktivt arbeider med begrepet. Det kan vere at ein er usikker på skilnaden mellom utdanning for berekraft og miljøretta opplæring. Dette arbeidet er eit bidrag til diskusjonen om kva utdanning for berekraft kan vere i den norske barnehagekonteksten. Begrepet bygger på eit læringssyn der barn er sedde som kompetente aktørar i eige liv, og der læring er forstått som livslang og livsvid. Utdanning for berekraft set ideen om medborgarskap i høgsetet, og skal støtte barn i å setje begrepet berekraft inn i relevante, lokale samanhangar. Eg argumenterer for at å praktisere filosofi med barn bør vere ein del av tilnærminga til utdanning for berekraft i den norske barnehagekonteksten, for å fremje kritisk refleksjon og sette folk i stand til sjølv å vurdere samanhangar og heilskapar.