dc.contributor.advisor | Jensen, Inger Kristine | |
dc.contributor.author | Wolla, Irene Aasen | |
dc.date.accessioned | 2015-10-08T08:11:53Z | |
dc.date.available | 2015-10-08T08:11:53Z | |
dc.date.issued | 2015 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/2755 | |
dc.description | Master i skolerettet utdanningsvitenskap | en_US |
dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er utdanning for bærekraftig utvikling i ungdomsskolen, hvordan dette undervises, og hva slags holdninger ungdommer har til klima- og miljøutfordringer etter at FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling (2005-2014) er over. Målet er å kartlegge hvilke holdninger Norges 15-åringer har til klima- og miljøutfordringene, om de viser handlekraft i møtet med dem, og hvordan lærere legger opp undervisning for bærekraftig utvikling etter nasjonale og internasjonale retningslinjer. Oppgaven bygger på en nasjonal, todelt og kvantitativ spørreundersøkelse av primært 15-åringer og deres naturfaglærere.
Resultatene fra undersøkelsen viser at norske 15-åringer har endret sine holdninger fra 2002 til 2015, hovedsakelig negativt. De har mindre håp og visjoner for framtiden, mindre tro på at de selv kan bidra, men likevel større tro på at dette er et tema som er viktig for samfunnet. Det finnes mange positive korrelasjoner mellom elevenes aktiviteter utenfor skolen relatert til den levende naturen, og deres positive holdninger til klima- og miljøutfordringer. Dette indikerer at naturopplevelser virker positivt inn på holdninger til klima og miljø. I tillegg finnes det store signifikante forskjeller mellom kjønnene. Jenter er mer opptatt av natur og beskyttelsen av den, i tillegg til at de er mer villige til å ofre goder for å bedre situasjonen. Gutter er større optimister, tror utfordringene i større grad er overdrevet, og er mindre villige til å selv gjøre noe.
For lærerdelen av undersøkelsen kommer det frem indikasjoner på at lærere i liten grad benytter seg av anbefalte undervisningsmetoder og hjelpemidler når de planlegger sin undervisning for bærekraftig utvikling. I tillegg trekker mange av lærerne frem kjente utfordringer innenfor dette emnet, noe man har sett tidligere både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet mener de at de får lite veiledning fra læreplanen om emnet, at emnet bærekraftig utvikling i liten grad verken har støtte blant kollegiet eller gjennomsyrer hele skolens virksomhet, og ikke minst at emnet ikke har stort nok fokus i ungdomsskolen.
Denne oppgaven har vist at norsk skole fortsatt har en lang vei å gå angående ungdommers holdninger til klima- og miljøutfordringer og gjennomføringen av utdanning for bærekraftig utvikling. Det kommer frem både fra andres og mine funn hva som trengs for at særlig undervisningen kan bedres, men dette krever mer handlekraft fra skoleforskere og skolepolitikere enn det man har sett til nå. FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling er over, og for evalueringen av tiåret håper jeg flere av disse momentene blir tatt i betraktning. | en_US |
dc.description.abstract | The subject for this thesis is education for sustainable development in middle school, how this is taught, and what kinds of attitudes youths have concerning climate and environmental challenges after the UN decade of education for sustainable development (2005-2014) is over. The aim is to map out attitudes among Norwegian 15 year old students, about their feeling of empowerment in facing the challenges, and how teachers work with education for sustainable development according to national and international guidelines. The thesis is a two folded quantitative survey of primarily 15 year old students and their science teachers.
The results show that Norwegian 15 year old students have changed their attitudes from 2002 to 2015, mainly in a negatively manner. They have less hopes and visions for the future, less faith in their personal influence, but still believing that this is a subject that is important for the society. There are many positive correlations between the students activities outside of school related to the living nature, and their positive attitudes towards climate and environmental challenges. This indicates that experiencing nature has a positive influence on attitudes towards the climate and the environment. In addition to this there are big significant differences between the sexes. Girls are more interested in nature and the protection of it, and they are also more often willing to make sacrifices to better the situation. Boys are bigger optimists, they think to a greater extent that the challenges are overrated, and are less willing to personally do something.
The results from the teacher survey indicate that teachers in lesser degree use the recommended methods and tools when they work with education for sustainable development. In addition, many teachers points out challenges that are known from previous studies, both nationally and internationally. This includes little guidelines from the national curriculum, little support among coworkers, the subject does not permeate the entire school’s work, and the subject does not have big enough focus in middle school.
This thesis has shown that Norwegian middle school still has a long way to go regarding youth’s attitudes towards climate and environmental challenges and the implementation of education for sustainable development. Both my own findings and others show what is needed to secure a good education for sustainable development, but this requires more action from school researchers and politicians than what has been shown up until now. The UN decade of education for sustainable development is over, and for the eva | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en_US |
dc.subject | Utdanning for bærekraftig utvikling | en_US |
dc.subject | Ungdomsskolen | en_US |
dc.subject | Ungdommer | en_US |
dc.subject | Holdninger | en_US |
dc.subject | FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283 | en_US |
dc.title | Utdanning for bærekraftig utvikling i norsk skole - En todelt kvantitativ undersøkelse om ungdomsskoleelever og deres naturfaglærere | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |