Andrespråkseleven, leseprøver og litteraturbasert leseopplæring

Abstract

Hva måler den nasjonale leseprøven når den gjennomføres av elever med norsk som andrespråk? I denne artikkelen analyserer vi data som viser at totalskåren på nasjonal leseprøve korrelerer med høy morfologisk bevissthet og forståelse av «opake» uttrykk som polysemer, idiomer og metaforiske uttrykk. I lys av internasjonal forskning tolker vi sammenhengene som kausale: Forståelse av morfologi og opake uttrykk på lesespråket er en forutsetning for høy leseskåre. Den nasjonale leseprøven er utformet med førstespråkselever som målgruppe. Den er ment å måle leseforståelse definert som evne til å finne, tolke og reflektere over informasjon i tekster. Når andrespråkselevene – ofte med lav morfologisk bevissthet og forståelse av opake uttrykk på norsk – gjennomfører prøven, oppstår et validitetsproblem. Dermed blir det avgjørende hvordan andrespråkselevenes prøveresultater tolkes og følges opp. Vi argumenterer for en lit - teraturbasert leseopplæring, der elevene leser skjønnlitteratur og faglitteratur som de mestrer å lese og er interessert i. Litteraturbasert leseopplæring bidrar til å utvikle andrespråkelevens morfologiske bevissthet og kjennskap til opake uttrykk, samtidig som lesingen motiverer til videre lesing