«Tallene går opp og ned, og jeg forstår ikke hva som skjer» : hvordan matematikkangst påvirker identifiseringer og posisjoneringer i den matematiske livsverden

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan matematikkangst påvirker elevers identitet, og hvordan den kan få konsekvenser for deres deltagelse innen matematikkundervisning. Problemstillingen for studien er som følger: ”hvordan identifiserer og posisjonerer elever ”i” matematikkangst seg i den matematiske livsverden”. For å få innsikt i hvordan matematikkangst påvirker elevers identifiseringer og posisjoneringer sto deres fortellinger om opplevelser av seg selv og faget i fokus. Det er nettopp elevens fortellinger som kan gi innsikt i deres tanker og følelser tilknyttet det å ha frykt for matematikk. Bruk av fortellinger som analytiskverktøy underbygges av teorien til Sfard og Prusak (2005 a,b). Deres teori går i korte trekk ut på at fortellinger som omhandler hvem vi er former vår identitet. Ved å lytte til elevens fortellinger kan man i tillegg få innsikt i hvordan elevene velger å posisjonere seg ved å velge å delta eller ikke å delta i undervisningen. Teorien om posisjoneringer i den matematiske livsverden underbygges av teoriene til Bakhtin (1998), Boaler og Greeno (2000) og Holland, Lachicotte, Skinner og Carole (1998). Masteroppgaven er satt sammen av både en kvantitativ og en kvalitativ studie. I første omgang ble det utført en kvantitativ studie på totalt 53 elever i 10. klasse. Valgt metode var i den kvantitative delen en spørreundersøkelse med gradert skala. Hensikten med dette var å skille ut relevante elever for studien. I den kvalitative delen ble det utført to individuelle intervjuer av 10 utplukkede elever fra spørreundersøkelsen. I masteroppgaven og analysedelen presenteres fire av disse elevene som også utgjør studiets funn. Studien tyder på at matematikkangst er med på å forme elevenes identitet. Det kom tydelig frem i studien at elevene fryktet matematikk, noe som bidro til at de utviklet identiteter hvor de hadde nedsatt tro på egne ferdigheter og evner. Studien viser at elever uavhengig evner og prestasjoner kan oppleve å frykte matematikken. Studien indikerer også at matematikkangst ikke fremstår i alle kontekster, og vil dermed i stor grad være kontekstavhengig. Et annet sentralt funn er at angstens intensitet i stor grad påvirkes av elevenes forventninger til seg selv. Stiller eleven høye forventninger til egne prestasjoner blir angsten mer intens. Justerer elevene ned forventningene til seg selv opplever de at angsten avtar. I studien satte enkelte av elevene ned forventningene i så stor grad at de ga opp matematikken. Elevene som ga opp matematikken utviklet i stor grad identiteter hvor de regelmessig ekskluderte seg fra undervisningen. Med bakgrunn i denne studien kan man tolke at matematikkangst fører til underyting, og at elever med matematikkangst trolig ikke får utnyttet sitt fulle matematiske potensial.