| dc.description.abstract | For meg handler en viktig del av sosialt arbeid om å bidra til at mennesker kan få leve gode liv som seg selv. I dagens samfunn er dette utfordrende for ungdom som opplever kjønnsinkongruens.Det forplikter oss som sosialarbeidere til å vende blikket mot gruppen og mot oss selv, slik at vi kan ivareta våre yrkesetiske forpliktelser.
I denne oppgaven kommer det frem at sosialarbeidere kan rette fokus på en rekke forskjellige områder og mot en rekke forskjellige systemer for å bidra til at ingdom som opplever kjønnsinkongruens skal få leve gode liv som seg selv. Vi vil kunne gi støtte og anerkjennelse til den enkelte ungdommen direkte, for eksempel ved å gi informasjon om kjønnsinkongruens og å bekrefte deres kjønnsidentitet ved å bruke det navnet og pronomenet de selv foretrekker. Vi kan rette fokus mot mikrosystemene til ungdommene, og gi støtte og informasjon til personene som befinner seg i mikrosystemene, slik at de bedre kan forstå og støtte ungdommen. Først og fremst bør vi imidlertid jobbe for å endre de normene som gjør at ungdom som opplever kjønnsinkongruens kan bli oppfattet som avvikere.
Et samfunn som i større grad synliggjør et kjønnsmangfold, som bryter opp den sterk forankrede tokjønnsforståelsen, som gir rom for deltakelse for mennesker av alle kjønn, som har et differensiert helsetilbud, som sørger for juridisk anerkjennelse av mennesker av alle kjønn og som gir mennesker gode begreper om seg selv, vil kunne skape helt andre forutsetninger for livskvalitet for ungdom som opplever kjønnsinkongruens enn det samfunnet vi i dag lever i. Det er altså en samfunnsendring i den retningen vi som sosialarbeidere må jobbe for hvis vi skal bidra til at ungdom som opplever kjønnsinkongruens skal få kunne leve gode liv som seg selv. | |
