Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBernard, Ramona
dc.contributor.authorFjellstad, Trine
dc.date.accessioned2017-06-26T13:42:21Z
dc.date.accessioned2020-08-25T20:27:08Z
dc.date.accessioned2021-04-29T11:14:04Z
dc.date.available2017-06-26T13:42:21Z
dc.date.available2020-08-25T20:27:08Z
dc.date.available2021-04-29T11:14:04Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/970
dc.descriptionBachelor i Barnevern
dc.description.abstractDu vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl Skaffe 'ræ lønn - aleine Lage 'ræ mat - aleine For nå må du finne ut hvem du er … Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du må tenke sjæl . (Trond Viggo Torgersen) «Tenke sjæl», «starte et liv» og «aleine» er ord fra teksten skrevet av Trond Viggo Torgersen som etter min tolkning kan beskrive overgangen til voksenlivet for ungdommer, men kanskje aller mest for de med tilknytning til barnevernet. Overgangen fra ungdomslivet til en selvstendig voksentilværelse kan for enkelte oppleves som utfordrende, ettersom det i stor grad omhandler ulike prosesser som skjer i form av selvstendiggjøring, løsrivelse og ansvarliggjøring (Paulsen 2016, 37). Mange ungdommer har i denne situasjonen tilgang på praktisk og emosjonell støtte. For ungdommer som har hatt langvarig kontakt med barnevernet er kanskje situasjonen annerledes. For dem handler det ofte om å avslutte oppholdet i fosterhjem, institusjon og eller andre tiltak, og dermed opphører denne støtten (Storø 2012, 26). Disse ungdommene flytter for seg selv, som regel tidligere uten å besitte de nødvendige praktiske og emosjonelle ferdighetene som kreves for å mestre en selvstendig voksentilværelse (Lunnan Hjort og Backe-Hansen 2008, 40). Ettervern er ment som en støtte i denne overgangen, jf. Lov av 17. juli 1992 nr. om barneverntjenester (barnevernloven/bvl) § 1-3. I 2015 var det 6800 ungdommer mellom 18 og 22 år som mottok ettervern fra barnevernet, som er noen færre enn årene før . Til tross for at regelverket gir muligheten for ettervern, er det mange som ikke får den hjelpen de trenger (Meld St. 17 2015-2016, 89). Dette er et paradoks når man samtidig vet at det ofte tar lengre tid å oppnå gode overganger til voksenlivet for unge med tilknytning til barnevernet, enn for andre ungdommer (ibid). Jeg stiller spørsmål til om tidlig intervensjon for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid, bare vil fungere som en form for brannslukning av problemene barna har og lever under. Dersom slukningsarbeidet (tiltaket) avsluttes for tidlig uten noen form for videre oppfølgning, og før ungdommen er klar til å stå på egne ben. Mitt ønske med denne oppgaven er derfor å forsøke og belyse hvordan ettervern, herunder kontaktpersonen i barneverntjenesten, kan kompensere for en eventuell manglende støtte. Dette med sikte mot at flere som har en tilknytning til barnevernet får bedre forutsetninger for å klare seg, til tross for de påkjenningene de har opplevd, og kanskje kan leve en selvstendig voksentilværelse uten varig behov for offentlig støtte.
dc.language.isonblanguage
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus
dc.subjectEttervern
dc.subjectBarnevernet
dc.subjectUngdom
dc.subjectBrukermedvirkning
dc.subjectResiliens
dc.titleEttervern i barnevernet
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel