| dc.description.abstract | Det har opp igjennom årene vært en debatt om bruken av beredskapshjem som tiltak, hvor det spesielt har blitt pekt på hensynet til barnet og de konsekvensene det har for barnet å bli plassert i en midlertidig omsorgsbase (Johansson 2016, 81). I barneverntjenesten brukes beredskapshjem oftest som et akutt plasseringstiltak når barn står uten omsorg, eller dersom barnet er i fare ved å bli værende i hjemmet. Dette er både et nødvendig og viktig tiltak for å beskytte barn. En plassering i beredskapshjem er en midlertidig plassering og skal vare relativt kort, før det videre skal tas en avgjørelse på om barnet skal hjem igjen eller om barnet, for eksempel skal flytte i fosterhjem.
Det viktigste prinsippet i barnevernets arbeid er barnets beste og dette prinsippet skal legges til grunn for de avgjørelsene som blir tatt. En plassering av barn i beredskapshjem er høyst nødvendig dersom barn trenger akutt hjelp. En statistikk fra Statistisk sentralbyrå (2016) viser at tallet på antall barn som ble plassert i beredskapshjem hadde en økning på 100 fra 2014 til 2015, og at ved utgangen av 2015 var det nesten 800 barn og unge som bodde i beredskapshjem.
Tema for denne bacheloroppgaven er beredskapshjem. Grunnen til at jeg valgt nettopp dette som tema for min bacheloroppgave er at jeg i min praksisperiode, som var ved en barneverntjeneste, fikk mulighet til å være med på en akuttplassering. Jeg var sammen med barna mesteparten av dagen, samt at jeg var med på selve flyttingen til beredskapshjemmet. I løpet av dagen da plasseringen foregikk gjorde jeg meg noen tanker om bruken av beredskapshjem og det har også i ettertid dukket opp flere tanker rundt dette temaet.
Det er mange spennende og interessante spørsmål knyttet til en beredskapshjemplassering. Jeg undrer meg blant annet over om det har noen konsekvenser for barn å bli midlertidig plassert i beredskapshjem? Hvilke fordeler er det ved en slik mellomplassering? Er en plassering i beredskapshjem i tråd med prinsippet om barnets beste? Dette er også spørsmål som er viktige for barnevernarbeideren å være bevisst på når det skal avgjøres om et barn skal mellomplasseres. Med utgangspunkt i disse spørsmålene er min problemstilling for denne oppgaven:
På hvilken måte kan en mellomplassering i beredskapshjem være til barnets beste?
I følge Lov av 17. juli 1992 nr. 100 lov om barneverntjenester (barnevernloven) § 1-3 første ledd kan tiltak etter barnevernloven treffes overfor barn under 18 år. I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (2015, 8) er det derimot barn under 13 år som i hovedsak blir plassert i beredskapshjem. Dette kommer også frem i en statistikk fra Bufdir (2016) der overvekten av barn, hele 82 prosent, som bodde i beredskapshjem ved utgangen av 2015 var barn i alderen 0-12 år og 31 prosent av disse barna var under 6 år.
I denne oppgavens kapittel to beskriver jeg hva et beredskapshjem er og hvilke oppgaver og kompetanse disse hjemmene har. Jeg presenterer i tillegg lovgrunnlaget som er mest anvendt ved plassering av barn i beredskapshjem, samt kort om forskning. Kapittel tre handler om barnets beste og hva dette prinsippet innebærer. I kapittel fire beskriver jeg tilknytningsteorien og i kapittel fem skriver jeg om stabilitet og kontinuitet. Kapittel seks er et diskusjonskapittel, der jeg peker på ulike fordeler og ulemper det har for barnet å bli mellomplassert i et beredskapshjem. I tillegg belyser jeg også i kapittel seks plasseringer av barn direkte i fosterhjem uten en mellomplassering i beredskapshjem.
Jeg har valgt å beskrive tilknytningsteorien grundig, da dette er en meget relevant teori når barn plasseres, enten det er i fosterhjem eller i beredskapshjem. Smeplass (2006, 79) viser til at det er viktig å ha kunnskap om tilknytningsteorien for å kunne forstå hvilken omsorg barn som plasseres i beredskapshjem trenger, og at denne teorien gir en nyttig forståelsesramme også i akuttplasseringer og midlertidige plasseringer. «Tilknytningsteori gir oss et godt grunnlag for nettopp å forstå barnets og ungdommens behov for omsorg og ivaretakelse.» (Jacobsen 2009, 41).
Denne oppgaven er en litteraturstudie og jeg har derfor brukt både pensumbøker og annen litteratur for å besvare denne oppgaven ut i fra min valgte problemstilling. Jeg har blant annet søkt i Oria, der jeg brukte beredskapshjem, barnets beste, tilknytning og konsekvenser som de mest relevante søkeordene for å finne bøker og artikler. Jeg har i tillegg vært kritisk til den litteraturen jeg har lest og brukt, ved å sikre at det er relevante kilder innenfor fagfeltet. | |
