| dc.description.abstract | Gjennom praksiserfaring i barneverntjenesten fikk jeg høre at overgepssakene ble opplevd som de vanskeligste å stå i for kontaktpersonene. Til sammenligning viser en studie at bare 13% av blivende barnevernpedagoger mener de hadde fått tilstrekkelig undervisning og kunnskap om seksuelle overgrep til å håndtere overgrepssaker (Øverlien og Moen 2016, 43). Fagfolk understreker at seksuelle overgrep mot gutter over tid har vært underkommunisert, og ikke blitt viet like mye oppmerksomhet som overgrep mot jenter. Dette gjelder både både politisk, i massemedier og i forskningssammenheng (Søftestad 2008, 137; Andersen 2012, 127). Så sent som i 1996 hevdet Siegel (i Gartner 1999, 19) at et mindre fokus innen forskningen reflekterer at gutter i liten grad er utsatt for seksuelle overgrep. Jeg stiller meg spørrende til om det faktisk er slik at gutter er utsatt for overgrep i mindre grad enn jenter. Forskere viser til at overgrep mot gutter skjer overalt; på tvers av religioner, kulturer og geografiske områder, og at det heller ikke er et historisk sett nytt fenomen (Isely 1997; Jones 2000 i Andersen 2012, 29). Innen faglitteraturen, i informasjonsbrosjyrer og mediebildet, såvel som karakterer i underholdningsfilmer, er det derimot jenter som oftest skisseres som utsatte (Søftestad 2008, 137). Motsatt blir overgrep mot gutter ofte fremstilt humoristisk (Andersen 2012, 162). Kan det tenkes at dette påvirker tanken om at færre gutter er utsatt for overgrep, eller gutters opplevelse av å kunne stå frem med sine erfaringer? Mitt fokus i denne oppgaven retter seg mot hva som kan påvirke kontaktpersonens skjønnsmessige vurderinger og handlinger. Forskning viser at henleggelser av saker med mistanke om overgrep ofte skjer til tross for at vilkårene for å starte undersøkelse er oppfylt, jf. §4-3 i Lov av 17.juli 1992 nr.100 Lov om barneverntjenester (barnevernloven/bvl) (Kjær og Mossige 2013, 103). Med bakgrunn i dette vil jeg undersøke det samfunnsmessige fokuset på gutter som seksuelt overgrepsutsatte, såvel som generelle momenter som kan påvirke den barnevernfaglige vurderingen i møtet med overgrepssaker. | |
