| dc.description.abstract | Som tema for min bachelor har jeg valgt incest og hvordan barnevernspedagogen i sitt arbeid, kan ivareta barn og unge utsatt for incest. Jeg ble spesielt interessert i tema da jeg valgte fordypningsverkstedet om incest og seksuelle overgrep på Høgskolen i vinter. I løpet av verkstedet møtte jeg utrolig flinke fagpersoner som jobbet på støttesenteret mot incest i Oslo. Gjennom verkstedet ble jeg også kjent med en kvinne som hadde vært utsatt for incest, og det var blant annet hennes historie som gjorde at jeg ønsket å skrive om temaet. Det å bli utsatt for incest av en tillitsperson som enten kan være biologiske foreldre, søsken eller besteforeldre, kan få store konsekvenser for barnet. De sliter ofte med følelser som skyld, skam og vansker med tillit i relasjoner.
Traumebevisst tilnærming er en relativt ny tilnærming i norsk sammenheng og fokuserer særlig på hvordan omsorgspersonene rundt barnet kan ivareta dem, etter de har blitt utsatt for traumatiske hendelser som incest. Toleransevindu er et begrep som står sentralt i forhold til denne tilnærmingen. Da jeg høsten 2016 var i praksis, fikk jeg innblikk i hvordan og hvorfor dette begrepet er viktig. Ved å være i stand til å forstå at et barn er utenfor sitt toleransevindu, kan man bidra til positiv utvikling hos barnet. En gutt som under mitt praksisopphold til stadighet var utenfor sitt toleransevindu, ble møtt med at de ansatte var nysgjerrige og utforsket følelsene som lå bak guttens atferd. Dersom han utagerte ved å kaste gjenstander og kalle de ansatte stygge gloser var fokuset på guttens aggregasjon fremfor guttens gloser.
Ut ifra det jeg har presentert ovenfor har jeg kommet frem til følgende problemstilling; Hvordan kan man forstå det å bli utsatt for incest som et traume og hvordan kan saksbehandlere i barneverntjenesten benytte traumebevisst omsorg for å ivareta incestutsatte barn og unge? | |
