dc.description.abstract | Med denne oppgaven vil jeg sette et fokus på hvordan det å være skeiv kan bidra til å gjøre barn og unge sårbare, og drøfte rundt hvordan vi som voksne kan minske denne sårbarheten gjennom å skape anerkjennende miljøer. Dette vil jeg gjøre gjennom å vise til begreper og tilhørende teori; identitet, skeiv, heteronormativitet, mobbing, diskriminering og psykisk uhelse vil være sentrale. Videre vil jeg gjøre rede for hvordan ansattes definisjonsmakt kan påvirke barn og unge, og forklare hva anerkjennelse er og hvordan det kan motvirke en slik definisjonsmakt. I andre del av oppgaven vil jeg legge fokuset over på hva ansatte på fritidsklubber kan gjøre for å skape miljøer som anerkjenner skeive barn og unge, da vil jeg først beskrive hva en fritidsklubb er og hva slags funksjon den skal ha. Jeg vil så gå inn på hvordan vi kan anerkjenne skeive barn og unge, og utfordringer som kan oppstå i dette arbeidet. Jeg vil benytte forskjellig litteratur samt egne erfaringer for å belyse utfordringer og teori. Her vil jeg drøfte om man burde skjerme barn for skeive orienteringer, og om man i arbeidet med barn kan være åpen om sin egen orientering. Jeg vil så se på litteratur som er skrevet for å assistere lærere i samtaler med barn om skeive orienteringer. Avsluttende vil jeg drøfte min håndtering av en hendelse der ”gay” ble brukt som skjellsord. | |