| dc.description.abstract | På 1990 tallet ble utdanningen av yrkesfaglærere stort sett organisert ved at studenter med fagbrev, jobberfaring og ulike former for yrkesteoretisk utdanning gjennomførte kurs i praktisk pedagogisk utdanning (PPU-Y). Studentene hadde fagbrev, yrkespraksis og kanskje også fagskole eller annen relevant yrkesteoretisk utdanning.
Høsten 2000 ble på mange måter et vendepunkt i utdanningen av yrkesfaglærere i Norge. For første gang ble det etablert en treårig yrkesfaglærerutdanning i Norge for studenter med fag-/svennebrev. Yrkesteori og yrkespedagogikk/-didaktikk ble integrert i en treårig 120 studiepoengs bachelorutdanning.
I løpet av de 16 årene yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag har eksistert ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det jevnlig kartlagt i hvilken grad studenter opplever utdanningen som relevant for arbeid i skolen. Det vi har manglet, og savnet, er empiri om hvordan utdanningen oppfattes av skoleledelsen i restaurant- og matfagavdelinger i norske videregående skoler.
Det ble derfor gjennomført en kartlegging i april 2016 der ledere i restaurant- og matfagavdelinger ble spurt om de kjenner til den treårige yrkesfaglærerutdanningen og hvordan de eventuelt oppfatter utdanningens relevans.
Kunnskapen som denne kartleggingen har generert, vil bli nyttet som bakgrunn for diskusjoner knyttet til videreutvikling av yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. | |
