Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning i Nord-Trøndelag. Sluttrapport fra en følge-evaluering
Research report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/20.500.12199/6501Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- SIFO Rapport [336]
Sammendrag
Nord-Trøndelag-prosjektet har vært et unikt prosjekt i norsk sammenheng. Dette er det eneste eksemplet på en regional sentralisering av kreditorforhandlingene, hvor 23 kommuner i Nord-Trøndelag samarbeider gjennom sju Nav-enheter. Det skiller seg også fra de tidligere
frontlinje-prosjektene ved å trekke et skarpt skille mellom økonomisk rådgivning og gjeldsforhandlinger, og ved å ha et
sterkt fokus på organisasjonsutvikling. Kompetansesenteret har behandlet i alt 1025 saker fra de sju opprinnelige deltakerområdene
med overveiende gode resultater. Prosjektet har også levert bra på de fleste delmålene, herunder etablering av en identisk
tjeneste for alle med gode muligheter for utenrettslige løsninger, oppbygging av et sterkt kompetansemiljø både i senteret og i
faglig team, utvikling av et profesjonelt og ensrettet saksbehandlingssystem, og understøtting av Nav som kommunens velferdsaktør.
Prosjektet har demonstrert at T-modellen fungerer både for den sentrale enhetens vedkommende og lokalt — da særlig
gjennom implementeringen av forebyggende tiltak i Inn-Trøndelag. Overføringsverdien av disse resultatene er høy.
Prosjektet har imidlertid også støtt på betydelige utfordringer underveis. Én av dem har vært motstand mot endring i noen av de
lokale enhetene. Bl.a. som en følge av dette har det gjennomgående blitt sendt inn for få saker til kompetansesenteret. Det betyr
at flere av de deltakende kommunene ikke har fått fullt ut benyttet den gratis-ressursen som senteret representerer. Forventningene om utvikling av mer forebyggingsrettede økonomiske rådgivningstjenester lokalt har — på ett unntak nær — heller ikke blitt innfridd. Prosjektets hovedproblem har vært at kompetansesenteret har stått utenfor styringslinjene i Nav, samtidig som utøvelsen av lederansvaret lokalt har vært svakt. Ikke desto mindre kan verdien av disse erfaringene neppe undervurderes i et videreføringsperspektiv.