Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRuud, Marit Ekne
dc.contributor.authorSkogheim, Ragnhild
dc.date.accessioned2020-06-21T16:33:30Z
dc.date.accessioned2021-04-29T13:18:35Z
dc.date.available2020-06-21T16:33:30Z
dc.date.available2021-04-29T13:18:35Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-8309-250-9 (Trykket) / 978-82-8309-253-0 (Elektronisk)
dc.identifier.issn1502-9794
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/5870
dc.descriptionRapporten gir en oversikt over kulturminnemiljøet på Røros og i Fjellregionen. Formålet med arbeidet har vært å dokumentere hvilken kompetanse kulturminnemiljøet i dette området har og hva som er spesielt for miljøet. Rapporten viser et bredt omfang av kulturminnemiljøer og mangfoldet av aktører som er involvert. I dette inngår ulike typer institusjoner og næringer som omfattes av kulturminnefeltet, samt omfanget av sysselsatte og nøkkeltall som økonomi og omsetning der det har vært mulig å fremskaffe dette. I rapporten har vi også sett hvilken posisjon kulturminnemiljøet på Røros-området har sammenlignet med fire andre nasjonale kompetansesentre: Nidaros i Trondheim, Bryggen i Bergen, Museene på Lillehammer og Industriarbeidermuseet på Rjukan. Arbeidet er basert på informasjon som er innhentet gjennom intervjuer med nøkkelaktører innen kulturminnevernet på Røros, samt fra nettsteder og rapporter om virksomhetene som har berøringspunkter med kulturminnemiljøet i eller i omkretsen til Røros. Det vært vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange som jobber innen kulturminnevernet og som har dette som levebrød. Men vi antyder et tall mellom 100 og 110 personer som enten er ansatt i de største kulturinstitusjonene / virksomhetene, som er håndverkere eller som er tilknyttet nettverket rundt Verdensarven (Norges Verdensarv, Verdensarvrådet og Verdensarvkoordinatoren). Det dreier seg om representanter fra kommunene, fylkeskommunene og museer. I tillegg kommer de virksomhetene som kan knyttes til feltet gjennom næringsvirksomhet. Her kan det dreie seg om 70-80 personer knyttet enten til produksjon av lokal mat eller til Destinasjon Røros. Mange aktører er involvert i kulturminnefeltet Innenfor kulturminnefeltet i Røros og i Fjellregionen finner vi en rekke ulike fagpersoner og fagmiljøer som på ulike måter bidrar til et omfattende fagmiljø: Innen forvaltningen. De to fylkeskommunene Hedmark og Sør-Trøndelag har viktige roller som kulturminneaktører i de berørte områdene rundt Røros og Cicumferensen, blant annet ved å gi råd og saksbehandle etter kulturminneloven og plan og bygningsloven. Riksantikvaren er også sentral som forvaltningsmyndighet, og gir økonomisk støtte til stillinger og virksomheter. I kommunene har foruten ansatte i kulturkontorene også de som utarbeidet plandokumentene sentrale roller når de gjelder å forvalte kulturminner. Håndverkere. Særlig innen bygningsvernet er det flere aktører i regionen som innehar og utvikler kunnskap om antikvariske håndverksprinsipper, enten det dreier seg om snekkerhåndverket, malingsteknikker, takdekking eller muring. Fagpersoner innen kulturminnevernet. Ansatte på museene, i kommunenes planavdeling, på kulturkontorene og innen naturforvaltningen representerer omfattende kompetanse innen sine fagfelt. Det dreier seg om alt fra vern, konservering og kunnskapsformidling til planarbeid. Kulturnæringer. En del av næringslivet har utviklet næringsvirksomheten som en følge av verdensarvstatusen, dette gjelder særlig innen matkultur. I tillegg er turistnæringen en viktig aktør. Frivillige. Rapporten har avdekket en rekke aktiviteter og miljøer som er knyttet til kulturfeltet, men som ikke har dette som profesjon. Her bør særlig betydningen av historielagene fremheves. Nettverk styrker kompetansen Rapporten har avdekket en rekke nettverk og samarbeidsrelasjoner på tvers av forvaltningsnivåer, fagområder og kommuner. Gjennom nettverk og samarbeidsorganer både innen den kommunale- og regionale forvaltningen, miljøet rundt verdensarven, fagfolk innen kulturvern, naturvern og håndverk, reiseliv og næringsutvikling er det tydelig at arbeidsmåter, kompetanse og felles forståelse for arbeidet styrkes. Verdensarven har betydning for kommunene rundt Røros Vi ser at kulturminnene i nabokommunene har fått en annen status med verdensarven, er også at det faglige nettverket har betydning både for de som skal forvalte kulturarven og for sysselsetting/håndverksbedrifter. Fordi kommunene er en del av verdensarven kan de blant annet søke Riksantikvaren om støtte til istandsetting av kulturminner og støtte til prosjekter. Kulturminnene er også viktige markører både for å kunne markedsføre kommunene utad som turistdestinasjon og markører for innbyggerne som for eksempel samlingssted for arrangementer og som kunnskapsformidling. Fagmiljøet på Røros og omegn har større bredde enn de andre nasjonale miljøene Hovedinntrykket er at kulturminnemiljøet rundt Røros og omegn først og fremst utmerker seg med bredden i kompetanse, og som dreier seg om både vern og forvaltning av kulturminner, kulturlandskap og om natur, samt om kompetanse på bygningsvern og bygningshåndverk etter antikvariske prinsipper. Dette er i stor grad også knyttet til det rurale, og som de andre miljøene i mindre grad ivaretar. Sammenlignet med de andre nasjonale miljøene ser vi at disse har omfattende kompetanse på sine områder, enten det handler om antikvariske håndverksteknikker, konservering av gjenstander eller kulturhistorisk kompetanse om kulturminnene generelt. Så langt vi kan se har ikke de andre miljøene den samme bredden i arbeidet med i kulturminner som vi finner på Røros og omegn, selv om flere av de andre miljøene har større fagmiljøer. Miljøet samlet kan håndtere nasjonale funksjoner Slik vi ser det vil kulturminnemiljøet i og rundt Røros kunne ha nasjonale funksjoner knyttet til vern og forvaltning av kulturmiljøer. Dette fordi miljøet i og rundt Røros først og fremst utmerker seg med en bredde i kompetansen som vi ikke finner i like stor grad i de andre miljøene vi har sett på. Det er særlig kombinasjonen av kompetanse på kultur- og naturforvaltning som utmerker seg, der forvaltning av kulturminner i stor grad knyttes til den gamle bergverksdriftens kulturlandskap. I den sammenheng vil det være viktig å utvikle strategier for dette lokalt, og å styrke og videreutvikle både de enkelte miljøer som Bygningsvernsenteret, nettverkene knyttet til Verdensarvkoordinatoren, Kulturminnefondet og museene og båndene miljøene imellom. Forslag til hvordan potensiale kan utnyttes bedre Det er liten tvil om at Røros og omegn genererer verdier i form av arbeidsplasser og kunnskapsutvikling som er relatert til kulturminnefeltet. Samtidig kan det alltid være potensiale for å bli bedre: Potensiale for markedsføring. I hvilken grad gjenspeiles for eksempel Verdsarv-statusen i bedriftene og i næringslivet generelt? Potensiale for å utvide overnattingstilbudet ved å kunne tilby flere alternativer som er billigere enn det dagens hoteller kan tilby. Bevissthet knyttet til verdensarven – hvor viktig er status som Verdsarv-by for folk flest? I den sammenheng bør det utvikles et utdanningstilbud på videregående nivå for å bidra til å sikre rekruttering av håndverkere lokalt. Sterkere profilering og aktivitet internasjonalt. Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen har en «høy stjerne» i det internasjonale kulturminnemiljøet. Sett i lys av at feltene natur-kultur-samfunn styrkes innenfor UNESCO-systemet, er verdensarven Røros bergstad og Circumferensen et godt eksempel fra både naturens side og innenfor forvaltningen.no_NB
dc.description.abstractRapporten gir en oversikt over kulturminnemiljøet på Røros og i Fjellregionen. Formålet med arbeidet har vært å dokumentere hvilken kompetanse kulturminnemiljøet i dette området har og hva som er spesielt for miljøet. Rapporten viser et bredt omfang av kulturminnemiljøer og mangfoldet av aktører som er involvert. I dette inngår ulike typer institusjoner og næringer som omfattes av kulturminnefeltet, samt omfanget av sysselsatte og nøkkeltall som økonomi og omsetning der det har vært mulig å fremskaffe dette.no_NB
dc.publisherOslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBROsloMet – storbyuniversitetet
dc.relation.ispartofseriesNIBR-rapport 2018:11
dc.subjectNIBR
dc.titleKulturminnemiljøet på Røros og i Fjellregionenno_NB
dc.typeReport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/ragnhs/
fagarkivet.source.pagenumber70.0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel