To tårn, to ledere
Abstract
Prosjektet har undersøkt ordførerens representasjonsrolle innenfor den modellen for kommunal parlamentarisme som er vokst fram i Oslo kommune, særlig fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordføreren og byrådslederen.
Description
Dette prosjektet undersøker ordførerens representasjonsrolle innenfor den modellen for kommunal parlamentarisme som er vokst frem i Oslo kommune. Ordførerens rolle i kommuner med parlamentarisk styringsordning er ikke undergitt tydelig regulering og har noen uklare elementer, blant annet når det gjelder spørsmålet om hvem som skal representere kommunen utad. Ordførerens representasjonsrolle må i stor grad ses i lys av hvilken rolle byrådslederen har i representasjonsarbeidet. I kartleggingsarbeidet har vi gjennomført i alt 15 semistrukturerte intervjuer med nåværende og tidligere ledende politikere samt administrativt ansatte i Oslo kommune, i tillegg til ansatte ved Det kongelige sekretariat, i Utenriksdepartementet og i administrasjonen på Stortinget. Vi har også gjennomført dokumentstudier og et avgrenset arkivstudium. En undersøkelse av lovgivning, Oslo kommunens egne vedtak og «nasjonal protokoll» viser at viktige elementer i fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordfører og byrådsleder er ganske åpne. Det er i stor grad opp til kommunen selv å avgjøre hvordan slike oppgaver skal fordeles, og kommunens eget regelverk omfatter bare deler av representasjonsarbeidet. Det er ikke gitt noen formell avklaring av hvordan fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordfører og byrådsleder skal være. En gjennomgang av ordfører og byrådsleders roller i teoretisk og komparativt perspektiv viser at det internasjonalt er stor variasjon i organisering og myndighetsfordeling i kommuner. Oslo kommunes organisering representerer en særegen variant. Ordførerens rolle i kommuner med parlamentarisk styringsordning skiller seg også tydelig ut fra den tradisjonelle ordførerrollen i norske kommuner, der formannskapsmodellen dominerer. Tidligere evalueringer viser at Oslos ordfører er ansett å ha betydelig mindre politisk innflytelse enn ordførere i kommuner med formannskapsmodell. På tross av betydelige forskjeller i ordførerrollene, er det ikke gitt særregler for ordføreren i kommuner med parlamentarisk styringsform. Formelt sett har bystyret det øverste ansvaret for kommunens virksomhet, også den som utøves i administrasjonen under byrådet, og ordføreren er bystyrets representant utad. Samtidig har byrådet et selvstendig ansvar etter loven og etter delegasjonsvedtak, og det er av særlig betydning å holde klare linjer for utøvelsen av byrådets myndighet. Vi kan ikke hente ut svaret på alle uavklarte spørsmål i den kommunale parlamentarismemodellen direkte fra det nasjonale nivået. Samtidig utgjør den nasjonale parlamentarismen, slik den er utviklet over svært langt tid, et viktig bakteppe for den kommunale modellen. Det er imidlertid vanskelig å finne en helt klar modell for ordførerens rolle i representasjonsoppdrag i den nasjonale parlamentarismemodellen. Ordførerens representasjonsarbeid er svært omfattende i Oslo kommune. Det har ikke latt seg gjøre å fremskaffe data om byrådets representasjon. Det ser ut til at prosedyrene for saksbehandling og vedtak i hovedsak er avklart og velfungerende, mens noen sider ved organisering og saksgang tidvis er gjenstand for diskusjon. Intervjuene og det øvrige datamaterialet viser at ordfører og byrådsleder bør dele på representasjonsoppgavene. Spørsmålet er hvordan delingen skal innrettes. En kombinasjon av regelstyring og et handlingsrom for ordfører og byrådsleder til å bli enige om slik fordeling ser ut til å være fornuftig. De som har hatt slike verv, er generelt skeptiske til å regelfeste denne fordelingen. Det tilsier at handlingsrommet bør være ganske stort. Måten ordføreren utøver rollen sin på har mye å si for hvordan representasjonsarbeidet og samarbeidet med byrådslederen fungerer. Det forventes at ordføreren skal være en samlende figur, som kan representere hele kommunen og hele bystyret. Dermed kan rollene som partipolitiker og ombud måtte nedtones. Samtidig har det kommet frem at ingen av disse rollene bør fjernes helt fra ordførerrollen. Dette medfører at ordføreren må håndtere en krevende balansegang i representasjonsarbeidet.