Bemanningsnormer og kompetansekrav
Abstract
Prosjektet "bemanningsnormer og kompetansekrav" har vært todelt. Dels har det blitt utarbeidet en kort kunnskapsstatus knyttet til styringsforholdet mellom stat og kommune. En hovedtrend her, har vært en overgang til mer rammestyring. Innføring av bemanningsnormer og kompetansekrav representerer et brudd med denne trenden. Andre del av prosjektet var et intervju med utvalgte rådmenn/økonomisjefer. Intervjuene viste at kommunenes øverste administrative ledere var kritisk til innføring av normer og krav.
Description
Dette prosjektet har vært todelt: For det første har det blitt utarbeidet en kort kunnskapsstatus knyttet til temaet bemanningsnormer og kompetansekrav. For det andre har det vært gjennomført intervju med rådmenn/økonomisjefer for å få et inntrykk av hvordan øverste administrative ledelse ser på utfordringene knyttet til slike normer/krav. Når det gjelder kunnskapsstatus på området, viser utviklingstrekk at den statlige styringen av kommunene har fått større innslag av rammestyring: Omfanget av øremerkede tilskudd har blitt redusert og det har blitt en økning i bruken av veiledning, læring og dialogbaserte virkemidler. Samtidig står juridiske virkemidler minst like sterkt som før, og bemanningsnormer og kompetansekrav benyttes nå på en måte som i praksis kan svekke rammestyringen av kommunene: Presist utformede normer på et tjenesteområde setter i realiteten klare krav til det konkrete innholdet i tjenesten. En risikerer dermed at helheten i det kommunale tjenestetilbudet kommer i bakgrunnen. Bemanningsnormer og kompetansekrav kan med andre ord sies å bryte med bildet av en stat-kommunerelasjon på vei not rammestyring. Våre intervju med de øverst administrativt ansvarlige (rådmenn/økonomisjef) i et utvalg kommuner, viser at disse uttrykker en betydelig kritikk over konsekvensene av innføringen av bemanningsnormer og kompetansekrav. Konkret mener rådmenn/økonomisjefer at: bemanningsnormer og kompetansekrav gjennomgående vil ha en negativ effekt på viktige forhold som kommuneøkonomi, ressursbruk/tjenestekvalitet, omstilling/innovasjon og forholdet til andre tjenesteområder. de nye normer og krav som settes både for leger, innenfor undervisning og bHolm, Arneage kan ha uheldige konsekvenser. Det er likevel noe variasjon mellom de ulike feltene: På legesiden pekte flere av våre kommuneinformanter på at en står overfor et generasjonsskifte om noen år – og at utfordringene da kan bli større på dette feltet, enn de er i dag. Samtidig er det også variasjon i utfordringer mellom kommunene når det gjelder utfordringer knyttet til rekruttering og bemanning på legesiden i dag. Når det gjelder undervisning/bemanningsnorm for lærere, ble det helt klart pekt på at omstilling/effektivisering av skolesektoren ville bli mer utfordrende framover pga. normer og krav. Noen rådmenn er noe mindre kritisk til pedagognorm og bemanningsnorm for bHolm, Arneage, enn til øvrige normer og kompetansekrav.