Boligbygging i storbyene – virkemidler og handlingsrom

Abstract

Dette prosjektet har fremskaffet kunnskap om bruk av og erfaringer med kommunale virkemidler i boligpolitikken, som grunnlag for fornyet og forsterket innsats på området. Boligbyggingen i de store byene har dreid fra utstrakt feltutbygging til fortetting og byomforming. Dette har utfordret kommunal planlegging og utbyggere, og det har vært nødvendig å ta i bruk et større spenn av virkemidler for å kunne realisere gode boligprosjekter. Kommunenes handlingsrom påvirkes blant annet av EØS-avtalens rammer for konkurranse og offentlige anskaffelser, og skiftende statlige rammer. Innenfor kommunenes reguleringsmyndighet finnes i dag de viktigste kommunale virkemidler i boligpolitikken. Arealbruksavklaringer og bistand til nødvendig infrastruktur framstår her som de mest sentrale. Det synes som om dagens virkemidler innenfor reguleringsmyndigheten er for begrensende for flere av kommunene, slik at kommuner som har mål utover å bygge nok, velger å involvere seg på eiersiden i prosjektene. Flere av storbykommunene etterspør tydelige statlige rammer for å framskaffe et bedre privat utleietilbud. Kommunene mener at staten bør endre loven knyttet til mva-refusjon i forbindelse med kommunale anlegg. Videre etterlyses et fond til infrastrukturutbygging, et rente- og avdragsfritt lån som kan stimulere til utbygging. Oppdragsgiver har vært KS – Program for storbyrettet forskning. Tilknyttet prosjekt Evaluering av kommunale boligvirkemidler