Dyr er ikke bare mat
Abstract
Dette er andre del av Dyrevelferdsstudien, og er basert på 1000 telefonintervjuer utført av Opinion as i perioden 7. – 17. oktober 2002. Hensikten med denne delen av prosjektet har vært å skissere et bilde av folks kunnskapsnivå, vurderinger, holdninger og handlinger knyttet til dyrevelferd i Norge. Dette er andre del av Dyrevelferdsstudien, og er basert på 1000 telefonintervjuer utført av Opinion as i perioden 7. – 17. oktober 2002. Hensikten med denne delen av prosjektet har vært å skissere et bilde av folks kunnskapsnivå, vurderinger, holdninger og handlinger knyttet til dyrevelferd i Norge. Vi vet fra flere andre studier at norske forbrukere er opptatt av pris, og at de ønsker billigere mat. Dyrevelferdstudien viser at forbrukerne også er opptatt av –og bekymret for - dyrs velferd. Selv når dyrevelferd settes opp mot pris er tendensen klar: Hele 80 prosent svarer bekreftende på at de ”gjerne vil betale mer for kjøtt dersom dyra har hatt det bra mens de levde”. Den store majoriteten ser altså ut til å sette akseptable levekår for dyr foran pris. Selv om majoriteten ser ut til å sette dyrs levekår foran pris, er det bare 38 prosent som sier at de faktisk ”bevisst har unnlatt å kjøpe bestemte matvarer fordi de misliker hvordan dyrene har hatt det”. Dette misforholdet kan skyldes ulike ting, én forklaring kan forankres i at gårdsdyrs levekår ikke er noe den urbane norske forbruker reflekterer over til daglig. I selve innkjøpssituasjonen er det de færreste som av og til tenker på hvordan dyret har hatt det når de handler kjøtt (14%) eller hvordan fisken har hatt det i oppdrettsanlegget når de handler fisk (9%). Vi kan altså slå fast at refleksjon knyttet til dyrevelferd for de fleste er fraværende når forbrukeren utøver sin forbrukermakt gjennom sine forbruksvalg. Vi kan også reise spørsmål ved om misforholdet mellom holdning og handlig skyldes manglende tilbud og informasjon på markedssiden, eller at forbrukerne gjerne betaler mer, men forutsetter at dette styres gjennom myndighetene slik at alle betale mer. I rapporten reises avslutningsvis spørsmål ved hvor stort ansvar det er fornuftig og riktig at den enkelte forbruker skal ha i forhold til dyrevelferd. Dette er spørsmål som krever videre studier og forskning. Prosjektet er finansiert av Dyrehelsetilsynet.