| dc.description.abstract | For tida legges det stor vekt på at lærere bør ha studiepoeng i fagene de underviser, og også at de må ha større faglig fordypning i enkelte utvalgte fag. Imidlertid viser statistikken at svært mange lærere mangler kompetanse, det finnes til og med et fag (mat og helse) hvor under halvparten av lærerne har formell kompetanse i faget. (Lagerstrøm, Moafi, & Revold, 2014)Tiltak for å avhjelpe situasjonen inkluderer skjerpede kompetansekrav i grunnskolen, storstilt videreutdanning av lærere og ikke minst omleggingen fra allmennlærerutdanning til en grunnskolelærerutdanning med sterkere fagspesialisering. I denne situasjonen er det viktig å følge med på hvilke fag GLU-studentene faktisk får studiepoeng i.I fjor skrev jeg en rapport om studiepoengproduksjonen i GLU i 2012/13(Smestad, 2014).Denne rapporten vakte littinteresse(Fuglseth & Schanke, 2014), til tross for at den naturligvis bare kunne si noe om de tre første årene i GLU. Derfor er detnånaturlig å se på
2tallene for studiepoengproduksjonen i 2013/14 –det første studieåret hvor det gikk kull på alle fire årene av utdanningen.Denne rapporten er en oppdatert utgave av fjorårets rapport, med nye tall og en del nye vurderinger knyttet til.Den forrige rapporten viste at det sto dårlig til med de praktisk-estetiske fagene (kroppsøving, kunst og håndverk, musikk og mat og helse), ogdisse fagene hadde (i likhet med RLE) mindre vekt i GLU enn timefordelingen i grunnskolen skulle tilsi. Det var problemer med fagbredden ved de minste institusjonene. Og vi så at i forhold til allmennlærerutdanningen, var RLE, matematikk og norsk de store«taperne». Men alt måtte tas med forbehold om at bildet kunne bli annerledes når fjerdeåret ble med. | |
