Matkulturens plass i norsk reiselivsbransje
Abstract
Matkulturens plass i norsk reiselivsbransje. Arbeidsnotat om forskningsmuligheter, -opplevelser, og foreløpige resultater- er en presentasjon av ett av SIFOs prosjekter . Prosjektet startet i januar 1999 og det første året ga ulike opplevelser og resultater som kan være interessante å dele. Derfor bestemte vi oss for å skrive et arbeidsnotat som reflekterer arbeidets utvikling. Notatet begynner med et generelt inntrykk av matkultur i Norge, som bringer oss til kjernen i problemstillingen. Hva spiser nordmenn og hvilken verdi legger man i mat-begrepet? Disse spørsmålene brukes som en innføring til matkultur i det norske reise-liv, hvor vi blant annet prøver å forstå hva som i Norge kalles en restaurant, og hvor-dan turister blir sett på i prosjektet. Etter en kort presentasjon av tidligere undersøkel-ser, som avsluttes med noen begrepsdefinisjoner, blir hele konteksten klarere. Da blir vi kjent med spørreskjemaet som ble laget til undersøkelsen. Spørreskjemaet distribu-eres i ulike restauranter hvor kundene frivillig fyller dem ut. Spørreskjemaet ble brukt sommeren 99, og resultater og ulike synspunkter om inn-samlingen utgjør den andre delen av arbeidsnotatet. En analyse av det lille materialet vi har hatt, gir grunnlag for en videre rapport som bygger på prosjektets premisser. Vi konstaterer blant annet at inventar og beliggenhet er to av de viktigste kriterier, når det gjelder valg av spisested. Menyen tas også i betraktning, og lokale oppskrifter og råvarer oppfattes som viktige verdier av litt over halvparten av informantene. Når det gjelder temaet ”tradisjonsmat”, viste det seg at ca. halvparten av de spurte mente at innslag av tradisjonell mat, lokale oppskrifter og lokale råvarer i menyen, var viktig. Det er her grunn til å understreke at lokale råvarer skilte seg ut som den viktigste faktoren. Når det gjaldt vurdering av viktigheten av pizza og kulinariske retter, fant vi at de fleste ikke vurderte pizza som et viktig innslag i restaurantbesøket. Kulinariske retter derimot ble av de fleste vurdert som viktig. Vi fant også tegn på at mat og matkultur er viktig for folk på reisefot. De aller fleste var interessert i å prøve nye matretter og de var seg også bevisst at maten hadde stor betydning for den totale reiseopplevelsen. De som skilte seg ut som ”gourmeter” var mer opptatt av tradisjonsmat enn de som ikke var så opptatt av mat generelt. Motsatt viste det seg også at de som ikke var så opptatt av mat når de var ute og reiste, vur-derte pizza som viktigere enn ”gourmetene”. Vi kan også merke oss at det er lokale råvarer som blir vurdert som viktigst. Dette gjelder også blant dem som ikke vurderte maten som viktig for reisens opplevelse. Når det gjelder reisens formål, viste det seg at det var de som reiste på ferie som var mest opptatt av tradisjonell mat og lokale råvarer. Til slutt må det på nytt kommenteres at disse resultatene på ingen måte er representa-tive for nordmenn på reisefot. Resultatene er fordelingen av de 144 som svarte på spørreskjemaet. Disse resultatene vil hovedsakelig bli brukt som et grunnlag for den videre studien. Vi får ved denne gjennomgangen et visst inntrykk av en del tendenser og av hvordan spørreskjemaet fungerte. Derfor brukes disse resultatene som bakgrunn for en revurdering av prosjektets meto-der, blant annet når det gjelder innsamling av data. I den aktuelle norske sammen-hengen ser det ut til at en nasjonal survey ikke gir muligheter for en representativ visjon av problemstillingen, og da vil vi helst satse på en kvantitativ og kvalitativ ana-lyse basert på noen spisesteder i utvalgte fylker. Arbeidsnotatet bør betraktes som en introduksjon til sluttrapporten, eller som et konk-ret ledd mellom ulike artikler eller foredrag som ble og blir skrevet i løpet av studie