| dc.description.abstract | Doktorgradsavhandling i økonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Denne avhandlingen benytter eksperimentelle metoder for å teste norske forbrukeres preferanser for dyrevelferd. For det første undersøker den fordelene ved å benytte slike metoder i forbrukerstudier av tillitsgoder generelt og i tilfellet ved dyrevelferd spesielt. Forbruksforskere har ikke benyttet slike metoder veldig mye, slik at å benytte dem til å undersøke nøkkelspørsmål i forbruksforskning er viktig. Det er også viktig å teste potensialet for slike metoder og se om de gir de samme resultatene som tidligere studier som benytter andre metoder. For det andre undersøker avhandlingen hva forbruker mener om dyrevelferd i ulike salgskanaler og for ulike matvarer. Denne avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1 undersøker restaurantgjesters interesse for dyrevelferd i en finere restaurant i Oslo. Mer spesifikk, har artikkelen to mål. For det første viser artikkelen hvordan man kan gjennomføre eksperimenter i finere restauranter uten at gjestene forstyrres. Ulike fordeler og ulemper ved slike eksperimenter blir diskutert. Den andre hensikten med artikkelen er å undersøke hvorvidt en beskrivelse av en hovedrett med kalv som dyrevennlig eller økologisk i menyen påvirker salget av retten. I tillegg til å manipulere hvordan retten var beskrevet ble prisen på retten endret. Resultatet var en liten, men signifikant salgsøkning når retten var beskrevet som dyrevennlig. Det var ingen effekt av å beskrive retten som økologisk. Imidlertid var det klare effekter av å endre prisen på retten. Salget var lavt når prisen var høy. Dette er normalt. Det var også lavt salg når prisen var lav. Dette siste funnet skyldes trolig at gjestene mener at pris henger sammen med kvalitet eller at valg av en billig rett signaliserer at man er gjerrig. Det å avsløre en slik holdning til en forretningspartner eller en date er trolig noe de fleste mennesker vil unngå. Artikkel 2 handler også om kalvekjøtt, men benytter en annen eksperimentell metodologi. Denne artikkelen benytter et online valgeksperiment for å måle forbrukernes tilbøyelighet for å kjøpe utenlandsk mat når denne maten er økologisk merket. Fra mange tidligere studier er det kjent at forbrukere foretrekker mat fra hjemlandet. Internasjonalt, for eksempel i den Europeiske Union, er det et mål å øke handelen med mat innenfor unionen. A tiltak for å nå dette målet er kvalitetsmerker, slik som det felles merke EU har for økologisk mat. Disse merkenes intensjon er å motarbeide forbrukernes skepsis til utenlandsk mat. Hvis forbrukerne ser et troverdig merke på utenlandsk mat, vil de være mer tilbøyelige til å kjøpe maten (gitt at de kjenner til merket og stoler på det). Resultatene fra valgeksperimentet i artikkel 2 betviler dette synet fordi det viser seg at de fleste nordmenn ikke er villig til å bytte bort norsk kalvekjøtt til fordel for utenlandsk kalvekjøtt. Det viser seg til og med at hvorvidt kjøttet er merket som økologisk eller kommer fra et land med nokså lik kultur, som Danmark, ikke har betydning. Den eneste muligheten for økt internasjonal handel synes å finnes hos forbrukere som kjøper økologisk mat jevnlig. Eksperimentet viser at dette forbrukersegmentet er villig til å betale mer for dansk økologisk kalvekjøtt enn for norsk konvensjonelt kalvekjøtt. Artikkel 3 tester hvorvidt positiv eller negativ dyrevelferdsmerking har størst effekt på salget av egg i en norsk dagligvarekjede. Eggekartongene assosiert med lav dyrevelferd (dvs. egg fra høns i bur) var tydelig negativt merket, mens eggene assosiert med høy dyrevelferd (dvs. økologiske egg) var tydelig positivt merket. Resultatet er en sterk effekt av negativ merking, men ingen effekt av positiv merking. Dette resultatet er i tråd med majoriteten av forbrukerstudier av merker og psykologiske eksperiment mer generelt. Artikkel 3 er et bokkapitel som diskuterer bruk av naturlige felteksperimenter i forbrukerstudier. Naturlige felteksperimenter er felteksperimenter (dvs. eksperimenter utført utenfor laboratoriet). Eksperimentene er designet slik at deltakerne ikke vet at de er med i et eksperiment. Artikkelen argumenterer for at denne egenskapen er spesielt viktig i empiriske forbrukerstudier av forbruksvarer med en etisk dimensjon. Eksempler inkluderer miljøspørsmål, barnearbeid og dyrevelferd. Artikkelen konkluderer med at en metode der deltakerne ikke vet at de blir overvåket vil gi ny innsikt, men metoden er likevel bare et supplement til tradisjonelle metoder i forbruksforskning. Avhandlingens overordnede bidrag er å viser hvordan man kan studere forbrukerpreferanser knyttet til matkvalitet ved hjelp av forskjellige metoder, og at ved å kombinere metoder kan man få ny og viktig innsikt. Naturlige felteksperimenter har noen ønskede egenskaper, som at de tvinger deltakerne til å avsløre sine sanne preferanser (dvs. incentivkompatibilitet) og er gjennomført i den settingen vi er interessert i å studere. Ved å gjennomføre naturlige felteksperimenter i butikker og restauranter får man et nytt perspektiv og ny innsikt på hvordan forbrukere faktisk gjennomfører sine matvalg. Lenke til NMBU Tilknyttede prosjekter Økokalv | no_NB |
