| dc.description.abstract | Denne studien er en leveranse på prosjektet HealthMeal. Possibilities and barriers for increased consumption of fish and vegetables in meals at home and outside home. En viktig målsetting i prosjektet er å identfisere muligheter og begrensninger for å foreta helseriktige måltidsvalg. Det å etterstrebe helse og sunnhet har blitt et stadig mer fremtredende kjennetegn i dagens samfunn. Gjennom de senere årene har man sett en betydelig økning i vektleggingen av å etterstrebe disse verdiene i hverdagslivet. Oppfatningene om hva og hvordan man bør oppnå dette – gjennom for eksempel spisevaner og treningsvaner – er blitt et stadig mer intrikat og krevende prosjekt. De kroppslige forandrings- og forbedringsprosjektene er også blitt et forbruksfelt som krever en hærskare av produkter og tjenester. Dette innbefatter alt fra mat- og drikkeprodukter som skal gjøre kroppen sunn, slank og skjønn til bøker, blogger og tv-shows som skal veilede den enkelte til å gjøre de rette mat- og spisevalgene. Gjennom medieoppslag, kostholdsbøker, omtale av nye produkter osv. eksponeres forbrukerne hele tiden for en rekke ulike teorier og oppfatninger om hva og hvordan man bør spise. De senere årene er det blitt lansert en rekke «superdietter». Den såkalte LCHF-dietten har vært særlig populær. Som navnet tilsier anbefales det av formidlerne av denne dietten at man reduserer inntaket av karbohydrater og øker inntaket av fett. Blant andre populære dietter må også nevnes «Raw food/Supermat» og «Kjernesunn familie». Mens åtte av ti svarte at de var interessert i å ha et helseriktig kosthold, var det to av ti som for eksempel mente debatten om LCHF-dietten hadde endret spisevanene deres. Dette viste seg imidlertid å være en sannhet med modifikasjoner. De senere årene har man sett en betydelig økende skepsis til det å spise karbohydratrike produkter som brød, pasta, potet og ris. Det var også disse matvarene forbrukerne i størst grad mente de hadde redusert inntaket av. Videre har vi sett en betydelig nedgangen i andelen som gir uttrykk for skepsis til (mettet) fett. Det har også være en økende spisefrekvens av en rekke helfete meieri- og kjøttprodukter. Mye tyder også på at synet på «kresenhet» er i endring. Et eksempel er hvordan lavkarbo-diettens popularitet har ført til at det å lage restriksjoner på inntaket av ordinære produkter som brød, poteter, pasta og ris blir «normalt» og ikke «sært». Tvert om synes det som om det gis status å ha et svært bevisst forhold til hva man spiser og ikke spiser. Det var overraskende mange som hadde forsøkt å oppnå verdier som sunnhet, slankhet, skjønnhet osv. ved help av mat eller dietter de seneste par årene. Kvinner og unge hadde i størst grad forsøkt å oppnå kroppslige endringer ved hjelp av diett. Fire av ti kvinner hadde forsøkt å slanke seg ved hjelp av mat de siste 2 årene. Like mange unge svarte det samme om å forbedre utseende. Vår studie viste at motivasjonen for å spise sunt i stor grad handlet om estetikk: en slank og veltrent kropp, var også en seksuelt attraktiv kropp. Utdanning var også en variabel som hadde stor effekt på kroppslige prioriteringer og praksiser. Det å være opptatt av helse og sunnhet var en typisk middelklasseorientering. Mat var en viktige klassemarkører. De stadig høyere kravene som stilles til kroppslig og åndelig perfeksjon, gjør det betimelig å spørre om når det blir sunt nok. For enkelte tar streben etter sunne spisevaner form av å være en spiseforstyrrelse: ortoreksi. I likhet med anorektikere og bullemikere, er også ortorektikeren opptatt av å redusere. Et fremtredende trekk ved sistnevntes spisemønster er at man blir svært opptatt av å fjerne ingredienser og produkter fra kostholdet – jo mer man fjerner, desto bedre føler man seg. Typiske utsagn vil være: «Jeg holder meg unna …», «Jeg spiser mat uten …» osv. I sin helhet synes våre mat- og spisevaner i økende grad å være styrt av kropps- og helseangst. Når det å være på ulike dietter er blitt så populært, kan det ses på som et risikorituale som lover en rasjonell konkretisering av de farene vi utsetter oss for gjennom maten – for eksempel risikoen for overvekt og fedme. Hva vi vektlegger er igjen et resultat av vår tids (ernærings-)kunnskap og verdier. I vår tids helseverdsettende kultur, synes det som om ingenting gir mer status enn en sunn, slank og veltrent kropp. Tilknyttede prosjekter HealthMeal | no_NB |
