| dc.description.abstract | Rapporten er skrevet på oppdrag fra: Norges forskningsråd, Umoe Catering AS, Helsedirektoratet, NorgesGruppen AS, Bama Gruppen AS I det norske matlandskapet finnes det en rekke steder hvor mat blir fremstilt for salg og servering. Noe under halvparten av befolkningen spiser på spisesteder av typen (stor-)kiosk, gatekjøkken, snackbar, salgsbod, bensinstasjon og fastfood-restaurant én gang i måneden eller oftere. Litt over halvparten spiser sjelden eller aldri på denne type spisested. Det er tydelig at dette spisemønsteret har fått en stadig mer problematisk status i den norske matkulturen. En økende andel uttrykker skepsis til denne type spisesteder. Den viktigste begrunnelsen for at man sjelden eller aldri spiste hurtigmat var at spisestedene solgte for mye usunn mat. Det var svært få som mente det ikke var nødvendig med endringer i dette markedet. Mange ga uttrykk for at de ønsket seg et bedre utvalg av frukt, grønnsaker, samt grove brød- og kornprodukter på hurtigmatstedene. Det var også mange som ønsket seg billigere frukt og salater. Unge mennesker spiser mest hurtigmat. De var imidlertid mer skeptiske til maten som ble solgt på denne type steder enn de andre aldersgruppene. De la også mer vekt på at sunn mat måtte bli billigere enn de andre aldersgruppene. Selv om de aller fleste var av den oppfatning at den enkelte hadde et ansvar for å spise sunt, var det også mange som mente at myndighetene og produsentene hadde et ansvar for å øke den ernæringsmessige kvaliteten i befolkningen. Åtte av ti mente myndighetene burde fokusere på pris som et virkemiddel for å få folk til å spise sunnere. Så mange som fire av ti mente at mat med høyt innhold av fett og sukker burde bli dyrere. Kvinner og folk med høy utdanning var mest positive til å bruke pris som et virkemiddel. Det er også disse gruppene som spiser minst hurtigmat. Det var også tydelig at mange mente tilgjengeligheten av sunn mat var for dårlig. Seks av ti mente det var for mange steder som solgte usunn mat i norske byer og tettsteder. Vår studie viser altså at dagens hurtigmarked ikke bare er i utakt med ernæringspolitiske målsettinger (slik de blir skissert i Regjeringens Handlingsplan for et sunnere kosthold i befolkningen 2007-2011), men også med forbrukernes preferanser og prioriteringer. Mye tyder altså på at man vil se relativt store endringer i fremtidens hurtigmattilbud. Det kan helt kort oppsummeres slik: mindre fett, sukker og frityr – og mer frukt, grønt, magert og grov. Tilknyttede prosjekter "Mat i farten" | no_NB |
